JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Ein tragedie med smil i

Nationaltheatret byr på ei vemodig–sjarmerande klassikarfortolking.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Bjarte Hjelmeland og Andrea Bræin Hovig spelar hovudrollene i stykket.

Bjarte Hjelmeland og Andrea Bræin Hovig spelar hovudrollene i stykket.

Foto: Nationaltheatret

Bjarte Hjelmeland og Andrea Bræin Hovig spelar hovudrollene i stykket.

Bjarte Hjelmeland og Andrea Bræin Hovig spelar hovudrollene i stykket.

Foto: Nationaltheatret

2626
20181130
2626
20181130

Nationaltheatret

Edmond Rostand:

Cyrano (Cyrano de Bergerac)

Omsett av Olav Torbjørn Skare
Tilrettelegging og regi: Kjetil Bang-Hansen
Scenografi: John-Kristian Alsaker

Ein kan nok undre seg på kvifor Beauty and the Beast-motivet alltid har fengsla oss så sterkt, heilt frå eldgamle eventyr og legender til nyare romanar, skodespel og filmar. Men vi kjem vel ikkje unna at det overflatisk vakre kan villeie oss den dag i dag, og at vi ved det kan verte blinde for mykje anna vi burde sjå. Og samstundes er utsjånad meir enn berre overflate. Det er kroppsspråk, det er utstråling. Tilsvarande dette er skodespelet Cyrano de Bergerac gamalmodig på overflata, men aktuelt når det gjeld innhald og appellerande til alle tider. Det er det òg no, på Nationaltheatret.

Tre tidsaldrar

Den franske adelsmannen og offiseren Cyrano de Bergerac er eit intellektuelt, fysisk og kjenslevart overskotsmenneske. Han kan fikse alt, berre ikkje få kvinna han elskar. Eit handikap, for stor nase, gjer at han ikkje reknar med å kunne elskast. I staden legg han alt til rette for at ho han elskar, skal få den ho sjølv er forelska i. Det vert eit mangslunge drama med ein hjarteskjerande slutt. Men Cyrano går ut av det med ære.

Det er minst tre tidsaldrar som skal møtast når ein i 2018 speler eit stykke frå 1897 som går føre seg på 1600-talet. På Nationaltheatret har ein teke denne utfordringa bokstaveleg, ikkje eigentleg med tanke på teksten, men i scenografi og kostyme får vi litt av dette og litt av hint, noko gamalt, noko nytt. Det fungerer stort sett godt, unnateke musikkbruken, som ofte er for openlyst klisjéaktig. Vi treng ikkje høyre franske viser og slagerar frå 60-åra for å skjøne at vi er i Frankrike. Men scenebiletet, som bryt mellom folkeleg og høgborgarleg stil, er heile tida fint.

Gode skodespelarar

Elles merkar ein endå ein gong i kva grad Kjetil Bang-Hansen er skodespelarane sin instruktør. Med ein finslipt sceneartist som Bjarte Hjelmeland i tittelrolla kan det heller ikkje gå gale. Her er det mange store ord og høge fakter, men ikkje ei einaste overdriving. Ein bråvakker – ja, nett vakker – prestasjon. Poetisk ljos er det òg over Andrea Bræin Hovig som den elska Roxanne og Kristian Støvind som kjærasten hennar. Komisk krydder får vi elles frå Kim Haugen, Anne Krigsvoll og andre.

Ei frisk, ny omsetjing av Olav Torbjørn Skare gir ei gledeleg påminning om at gode aleksandrinar på norsk ikkje døydde med André Bjerke og Halldis Moren Vesaas.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Nationaltheatret

Edmond Rostand:

Cyrano (Cyrano de Bergerac)

Omsett av Olav Torbjørn Skare
Tilrettelegging og regi: Kjetil Bang-Hansen
Scenografi: John-Kristian Alsaker

Ein kan nok undre seg på kvifor Beauty and the Beast-motivet alltid har fengsla oss så sterkt, heilt frå eldgamle eventyr og legender til nyare romanar, skodespel og filmar. Men vi kjem vel ikkje unna at det overflatisk vakre kan villeie oss den dag i dag, og at vi ved det kan verte blinde for mykje anna vi burde sjå. Og samstundes er utsjånad meir enn berre overflate. Det er kroppsspråk, det er utstråling. Tilsvarande dette er skodespelet Cyrano de Bergerac gamalmodig på overflata, men aktuelt når det gjeld innhald og appellerande til alle tider. Det er det òg no, på Nationaltheatret.

Tre tidsaldrar

Den franske adelsmannen og offiseren Cyrano de Bergerac er eit intellektuelt, fysisk og kjenslevart overskotsmenneske. Han kan fikse alt, berre ikkje få kvinna han elskar. Eit handikap, for stor nase, gjer at han ikkje reknar med å kunne elskast. I staden legg han alt til rette for at ho han elskar, skal få den ho sjølv er forelska i. Det vert eit mangslunge drama med ein hjarteskjerande slutt. Men Cyrano går ut av det med ære.

Det er minst tre tidsaldrar som skal møtast når ein i 2018 speler eit stykke frå 1897 som går føre seg på 1600-talet. På Nationaltheatret har ein teke denne utfordringa bokstaveleg, ikkje eigentleg med tanke på teksten, men i scenografi og kostyme får vi litt av dette og litt av hint, noko gamalt, noko nytt. Det fungerer stort sett godt, unnateke musikkbruken, som ofte er for openlyst klisjéaktig. Vi treng ikkje høyre franske viser og slagerar frå 60-åra for å skjøne at vi er i Frankrike. Men scenebiletet, som bryt mellom folkeleg og høgborgarleg stil, er heile tida fint.

Gode skodespelarar

Elles merkar ein endå ein gong i kva grad Kjetil Bang-Hansen er skodespelarane sin instruktør. Med ein finslipt sceneartist som Bjarte Hjelmeland i tittelrolla kan det heller ikkje gå gale. Her er det mange store ord og høge fakter, men ikkje ei einaste overdriving. Ein bråvakker – ja, nett vakker – prestasjon. Poetisk ljos er det òg over Andrea Bræin Hovig som den elska Roxanne og Kristian Støvind som kjærasten hennar. Komisk krydder får vi elles frå Kim Haugen, Anne Krigsvoll og andre.

Ei frisk, ny omsetjing av Olav Torbjørn Skare gir ei gledeleg påminning om at gode aleksandrinar på norsk ikkje døydde med André Bjerke og Halldis Moren Vesaas.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis