JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Ein Beckett-avleggar, men kva så?

Blandinga av standup og skodespel vert ein vanskeleg bastard.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Ine Jansen, Linn Skåber og Mattis Seeberg-Lund på scena.

Ine Jansen, Linn Skåber og Mattis Seeberg-Lund på scena.

Foto: Erika Hebbert

Ine Jansen, Linn Skåber og Mattis Seeberg-Lund på scena.

Ine Jansen, Linn Skåber og Mattis Seeberg-Lund på scena.

Foto: Erika Hebbert

2537
20220114
2537
20220114

Nationaltheatret, Kanonhallen

Linn Skåber:

Mens vi venter på no’ Godt

Regi: Cathrine Telle
Scenografi: Even Børsum

Det første vi får sjå frå Nationaltheatret i 2022 er eit nyskrive stykke av Linn Skåber, skrive for henne og kollega og venninne Ine Jansen. Det er ein tekst som er vorten til som følge av at dei diverre (?) ikkje kunne få spele dei to mannlege hovudrollene i Mens vi ventar på Godot.

Det gjer dei to eit stort poeng av i byrjinga av stykket, og vi aner den etter kvart velkjende strukturen, der vi skal overtydast om at dei på scena fortel ope om seg sjølv. På riktig. Så spørst det kor mykje vi skal tru på dei.

Subtile dialogar

Etter kvart vert dialogane mellom dei to såpass subtile at vi etter kvart venner oss til at dette er eit skodespel, sjølv om dei framleis kallar kvarandre Linn og Ine. Dei utfordrar kvarandre med hjartesukk og frustrerte utblåsingar om saker og ting dei er opptekne av – og dritleie av – der dei per no er i livet sitt. Men poenga og utageringa minner mistenkeleg mykje om det som gjerne vert presentert i eit standard norsk standupshow.

I motsetnad til stykket dei eigentleg ville spele, har ikkje desse skodespelarane den imploderande resignasjonen som personane har hjå Beckett. Dei er fulle av f... Nokre hint til originalstykket er her likevel. Det mest markante er barnet som kjem inn midt i stykket for overbringe ei melding.

For denne sjåaren har scenene med barnet alltid vore dei mest gripande i Mens vi ventar på Godot, og forbløffande nok er det også i denne framsyninga, når den vesle guten kjem inn, at dette vert overtydande dramatisk.

Herifrå kan ikkje Skåber og Jansen lenger lene seg på frontalt publikumsfrieri, som det til då har vore vel mykje av, men møte ein utfordrar. Dei oppfører seg ganske usympatisk mot den merkelege vesle guten, og nett det skaper ein ubalanse i framsyninga som er rett spennande.

Sprikande

Men i det store og heile spriker denne forma litt for mykje i fleire retningar til at det kan bli heil ved av det. Og ein kan jammen byrje å undre seg: Er det vorte for gamaldags å spele teater der dei på scenen framstiller oppdikta personar? Skal vi frå no av halde oss til skodespelarar som «liksom» speler seg sjølv? I så fall trur eg vi er mange som vil sakne det ekte skodespelet. Mennesket lever ikkje av standup åleine.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Nationaltheatret, Kanonhallen

Linn Skåber:

Mens vi venter på no’ Godt

Regi: Cathrine Telle
Scenografi: Even Børsum

Det første vi får sjå frå Nationaltheatret i 2022 er eit nyskrive stykke av Linn Skåber, skrive for henne og kollega og venninne Ine Jansen. Det er ein tekst som er vorten til som følge av at dei diverre (?) ikkje kunne få spele dei to mannlege hovudrollene i Mens vi ventar på Godot.

Det gjer dei to eit stort poeng av i byrjinga av stykket, og vi aner den etter kvart velkjende strukturen, der vi skal overtydast om at dei på scena fortel ope om seg sjølv. På riktig. Så spørst det kor mykje vi skal tru på dei.

Subtile dialogar

Etter kvart vert dialogane mellom dei to såpass subtile at vi etter kvart venner oss til at dette er eit skodespel, sjølv om dei framleis kallar kvarandre Linn og Ine. Dei utfordrar kvarandre med hjartesukk og frustrerte utblåsingar om saker og ting dei er opptekne av – og dritleie av – der dei per no er i livet sitt. Men poenga og utageringa minner mistenkeleg mykje om det som gjerne vert presentert i eit standard norsk standupshow.

I motsetnad til stykket dei eigentleg ville spele, har ikkje desse skodespelarane den imploderande resignasjonen som personane har hjå Beckett. Dei er fulle av f... Nokre hint til originalstykket er her likevel. Det mest markante er barnet som kjem inn midt i stykket for overbringe ei melding.

For denne sjåaren har scenene med barnet alltid vore dei mest gripande i Mens vi ventar på Godot, og forbløffande nok er det også i denne framsyninga, når den vesle guten kjem inn, at dette vert overtydande dramatisk.

Herifrå kan ikkje Skåber og Jansen lenger lene seg på frontalt publikumsfrieri, som det til då har vore vel mykje av, men møte ein utfordrar. Dei oppfører seg ganske usympatisk mot den merkelege vesle guten, og nett det skaper ein ubalanse i framsyninga som er rett spennande.

Sprikande

Men i det store og heile spriker denne forma litt for mykje i fleire retningar til at det kan bli heil ved av det. Og ein kan jammen byrje å undre seg: Er det vorte for gamaldags å spele teater der dei på scenen framstiller oppdikta personar? Skal vi frå no av halde oss til skodespelarar som «liksom» speler seg sjølv? I så fall trur eg vi er mange som vil sakne det ekte skodespelet. Mennesket lever ikkje av standup åleine.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Er det vorte for gamaldags å spele oppdikta personar?

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis