JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Brennbart emne
i god komedie

Alvoret putrar heftig under yta i ein frekk kulturell satire.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Helle Haugsgjerd, Helle Haugen, Terje Strømdahl og Trond Høvik i komedien om æresdrap. Foto: Gisle Bjørneby

Helle Haugsgjerd, Helle Haugen, Terje Strømdahl og Trond Høvik i komedien om æresdrap. Foto: Gisle Bjørneby

Helle Haugsgjerd, Helle Haugen, Terje Strømdahl og Trond Høvik i komedien om æresdrap. Foto: Gisle Bjørneby

Helle Haugsgjerd, Helle Haugen, Terje Strømdahl og Trond Høvik i komedien om æresdrap. Foto: Gisle Bjørneby

3198
20170310
3198
20170310

Teater

Oslo Nye Central-
teatret:

Hvem har æren?

Av Ibrahim Amir
Omsett av Øyvind Berg
Regi: Kim Bjarke
Scenografi og kostyme:
Milja Salovaara

I vår nye fleirkulturelle norske kvardag er det vel få emne som provoserer oss meir enn fenomenet æresdrap. Vi synest sjølvsagt det er primitivt og ufatteleg at menneske av i dag, som lever under same ytre omstende som oss sjølve, kan tenkje og oppføre seg som i mellomalderen.

Hadde ikkje konsekvensane vore så forferdelege, kunne vi berre le av det. Det kan vi ikkje, og likevel går det no eit stykke på Centralteatret om nett denne problematikken. Og det får oss til å le.

Stykket er alt omdiskutert, og folk er ikkje heilt samde om humoren fungerer på dei rette premissa. Kor går grensa mellom det satiriske og det framandfiendtlege når ein set kritisk søkelys på framand kultur?

Grotesk og truverdig

Stykket er skrive av den kurdiske lækjaren og dramatikaren Ibrahim Amir, flyktning frå Syria, busett og etablert i Wien. Det har hatt stor suksess på scener i Wien og Köln. På imponerande vis utviklar skodespelet seg frå eit ubehageleg realistisk drama til ein klassisk utforma farse, og nærast motviljug godtek vi det, som ein tvingande konsekvens. Karakterane balanserer òg heile tida mellom å vere truverdige, oppriktige menneske og groteske karikaturar, og til og med det trur vi på. Det er med andre ord ingen ting å utsetje på arbeidet til dramatikaren. Ikkje på skodespelarane heller.

«fargeblind casting»

Det einaste som i utgangspunktet gav oss litt sut ved denne framsyninga, var det medvitne valet å la alle rollene verte spela av etnisk kvite skodespelarar. Regissøren kalla det «fargeblind casting». Her kan ein mistenkje at teateret er redd for det (kan hende) politisk ukorrekte i å la ikkje-etniske norske skodespelarar spele innvandrarar. (Der kom det fæle ordet.) Det kan lesast som at det berre er det dei kan passe til å spele. Da er det diverre fare for at det kan verke overberande og nedlatande når kvite norske skodespelarar speler desse rollene – i ein komedie. Det blir mest på same måten som når ei teaterframsyning gjerne vil vere erotisk og eggjande – med skodespelarar som ikkje tør vere nakne.

Minne for livet

Heldigvis er det berre i den alvorlege eksposisjonen av stykket at dette er eit problem. I det det heile svingar over i svart komedie, aksepterer vi òg det usannsynlege i det fargeblinde. Det nakne scenebiletet til Milja Salovaara hjelper òg på, av di det understrekar det stiliserte. Terje Strømdahl som despotisk familiefar set tonen i eit forrykande temperamentsfylt kjenslekaos. Slåstkampen mellom han og Trond Høvik vert eit minne for livet. Og generasjonen under, med mellom andre Pål Rønning, Petter Vermeli, Ine Marie Willman og Henriette Faye-Schjøll, held trykket oppe på høggir til siste slutt.

Når teppet fell, synest vi likevel denne komedien har fått den effekten han må ha meint å ha. Og vi får håpe det er eit godt teikn i tida.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Teater

Oslo Nye Central-
teatret:

Hvem har æren?

Av Ibrahim Amir
Omsett av Øyvind Berg
Regi: Kim Bjarke
Scenografi og kostyme:
Milja Salovaara

I vår nye fleirkulturelle norske kvardag er det vel få emne som provoserer oss meir enn fenomenet æresdrap. Vi synest sjølvsagt det er primitivt og ufatteleg at menneske av i dag, som lever under same ytre omstende som oss sjølve, kan tenkje og oppføre seg som i mellomalderen.

Hadde ikkje konsekvensane vore så forferdelege, kunne vi berre le av det. Det kan vi ikkje, og likevel går det no eit stykke på Centralteatret om nett denne problematikken. Og det får oss til å le.

Stykket er alt omdiskutert, og folk er ikkje heilt samde om humoren fungerer på dei rette premissa. Kor går grensa mellom det satiriske og det framandfiendtlege når ein set kritisk søkelys på framand kultur?

Grotesk og truverdig

Stykket er skrive av den kurdiske lækjaren og dramatikaren Ibrahim Amir, flyktning frå Syria, busett og etablert i Wien. Det har hatt stor suksess på scener i Wien og Köln. På imponerande vis utviklar skodespelet seg frå eit ubehageleg realistisk drama til ein klassisk utforma farse, og nærast motviljug godtek vi det, som ein tvingande konsekvens. Karakterane balanserer òg heile tida mellom å vere truverdige, oppriktige menneske og groteske karikaturar, og til og med det trur vi på. Det er med andre ord ingen ting å utsetje på arbeidet til dramatikaren. Ikkje på skodespelarane heller.

«fargeblind casting»

Det einaste som i utgangspunktet gav oss litt sut ved denne framsyninga, var det medvitne valet å la alle rollene verte spela av etnisk kvite skodespelarar. Regissøren kalla det «fargeblind casting». Her kan ein mistenkje at teateret er redd for det (kan hende) politisk ukorrekte i å la ikkje-etniske norske skodespelarar spele innvandrarar. (Der kom det fæle ordet.) Det kan lesast som at det berre er det dei kan passe til å spele. Da er det diverre fare for at det kan verke overberande og nedlatande når kvite norske skodespelarar speler desse rollene – i ein komedie. Det blir mest på same måten som når ei teaterframsyning gjerne vil vere erotisk og eggjande – med skodespelarar som ikkje tør vere nakne.

Minne for livet

Heldigvis er det berre i den alvorlege eksposisjonen av stykket at dette er eit problem. I det det heile svingar over i svart komedie, aksepterer vi òg det usannsynlege i det fargeblinde. Det nakne scenebiletet til Milja Salovaara hjelper òg på, av di det understrekar det stiliserte. Terje Strømdahl som despotisk familiefar set tonen i eit forrykande temperamentsfylt kjenslekaos. Slåstkampen mellom han og Trond Høvik vert eit minne for livet. Og generasjonen under, med mellom andre Pål Rønning, Petter Vermeli, Ine Marie Willman og Henriette Faye-Schjøll, held trykket oppe på høggir til siste slutt.

Når teppet fell, synest vi likevel denne komedien har fått den effekten han må ha meint å ha. Og vi får håpe det er eit godt teikn i tida.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Når teppet fell, synest vi likevel denne komedien har fått den effekten han må ha meint å ha.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis