Ta på deg spanderbuksene!
Du har plass til fleire kunstverk enn du trur. Fotokunst av Brynhild Bye-Tiller vert hengd opp.
Foto: Eva Furseth
Det er i tider som denne vi treng kunsten som mest. Og no er visningsstadene stengde. Kunsten kan gje kvile. Den franske målaren Matisse vert gjerne sitert med at kunsten skal vere som ein behageleg lenestol der ein kan kvile etter ein krevjande dag. Det er noko i dette, for ei lita stund kan du gløyme deg sjølv i fargar og former, studere ein uventa komposisjon, grunde over korleis i all verda det skal tolkast.
Kunsten kan også hjelpe oss å løfte blikket. I ein periode med forvirring og skremsler minner kulturen om fundamentet vi byggjer på, han får oss til å sjå forbi krisa og førebu vegen vidare.
Rett nok lèt ikkje kunsten seg stoppe av stengde dører, nett no er den digitale kunsten i rivande utvikling. Det vert strøymt som aldri før, og nettutstillingane vert stadig meir avansert og gir sterke opplevingar. Eg forsyner meg grådig av alt dette. Men likevel. Suget etter genuine verk i tre dimensjonar aukar for kvar dag. Eg lengtar etter å kjenne terpentinlukta frå oljemåleri, den sure elektriske angen frå robotinstallasjonar, leggje meg i svære saccosekker og sjå på kunstfilmar. Og ikkje minst saknar eg å oppleve verka saman med andre, ta ein kaffi mellom to galleribesøk og diskutere.
Korleis vil det stå til med kunstscena når alt dette er over? Kva av galleria og musea vil framleis ha økonomi til å atter opne dørene for oss? Og kor mange kunstnarar kjem til å orke å halde fram etter ein mager periode utan tilleggsjobbane sine, utan forventa utstillingshonorar og sal? Kunstnarar opererer innan ørsmå marginar, mange lever frå utstilling til utstilling. Samstundes som uvissa rår, må alt av faste utlegg dekkjast.
Vi skal med rette vere djupt bekymra for framtida til det fine, dynamiske kunstlivet vårt. Så no hastar det at alle saman opnar lommeboka. Dersom du ser på kunst som vert vist digitalt – betal for opplevinga! Og ikkje minst, leit fram nettgalleria og nettsidene til kunstnarar, og kjøp kunst! Du har plass til meir enn du trur. Så får du også noko å glede deg over i desse grå dagane.
Berre eitt siste tips: Ikkje kjøp det verket du straks likar – ta eitt som du stussar over, som irriterer deg litt. Du vil takke meg for det seinare.
Eva Furseth
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det er i tider som denne vi treng kunsten som mest. Og no er visningsstadene stengde. Kunsten kan gje kvile. Den franske målaren Matisse vert gjerne sitert med at kunsten skal vere som ein behageleg lenestol der ein kan kvile etter ein krevjande dag. Det er noko i dette, for ei lita stund kan du gløyme deg sjølv i fargar og former, studere ein uventa komposisjon, grunde over korleis i all verda det skal tolkast.
Kunsten kan også hjelpe oss å løfte blikket. I ein periode med forvirring og skremsler minner kulturen om fundamentet vi byggjer på, han får oss til å sjå forbi krisa og førebu vegen vidare.
Rett nok lèt ikkje kunsten seg stoppe av stengde dører, nett no er den digitale kunsten i rivande utvikling. Det vert strøymt som aldri før, og nettutstillingane vert stadig meir avansert og gir sterke opplevingar. Eg forsyner meg grådig av alt dette. Men likevel. Suget etter genuine verk i tre dimensjonar aukar for kvar dag. Eg lengtar etter å kjenne terpentinlukta frå oljemåleri, den sure elektriske angen frå robotinstallasjonar, leggje meg i svære saccosekker og sjå på kunstfilmar. Og ikkje minst saknar eg å oppleve verka saman med andre, ta ein kaffi mellom to galleribesøk og diskutere.
Korleis vil det stå til med kunstscena når alt dette er over? Kva av galleria og musea vil framleis ha økonomi til å atter opne dørene for oss? Og kor mange kunstnarar kjem til å orke å halde fram etter ein mager periode utan tilleggsjobbane sine, utan forventa utstillingshonorar og sal? Kunstnarar opererer innan ørsmå marginar, mange lever frå utstilling til utstilling. Samstundes som uvissa rår, må alt av faste utlegg dekkjast.
Vi skal med rette vere djupt bekymra for framtida til det fine, dynamiske kunstlivet vårt. Så no hastar det at alle saman opnar lommeboka. Dersom du ser på kunst som vert vist digitalt – betal for opplevinga! Og ikkje minst, leit fram nettgalleria og nettsidene til kunstnarar, og kjøp kunst! Du har plass til meir enn du trur. Så får du også noko å glede deg over i desse grå dagane.
Berre eitt siste tips: Ikkje kjøp det verket du straks likar – ta eitt som du stussar over, som irriterer deg litt. Du vil takke meg for det seinare.
Eva Furseth
Fleire artiklar
Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.
Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons
Vald mot kvinner som våpen
Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.
Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB
Ekko frå sekstiåra
Demonstrasjonane mot Israel og Gaza-krigen på universitet i USA vekkjer til live minnet om studentoppstandane i seksti- og syttiåra.
Eit portrett av filosofen Germaine de Staël, ein sveitsisk filosof som levde og virka 17- og 1800-talet. Ho er ei av fleire kvinnelege filosofar som har fått meir merksemd dei siste åra, ikkje minst takka vere arbeidet til filosof Kristin Gjesdal.
Filosofiske forviklingar
Professor Tove Pettersen meiner filosofifaget har eit likestillingsproblem.