JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Meldingar

Ta på deg spanderbuksene!

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Du har plass til fleire kunstverk enn du trur. Fotokunst av Brynhild Bye-Tiller vert hengd opp.

Du har plass til fleire kunstverk enn du trur. Fotokunst av Brynhild Bye-Tiller vert hengd opp.

Foto: Eva Furseth

Du har plass til fleire kunstverk enn du trur. Fotokunst av Brynhild Bye-Tiller vert hengd opp.

Du har plass til fleire kunstverk enn du trur. Fotokunst av Brynhild Bye-Tiller vert hengd opp.

Foto: Eva Furseth

2212
20200403
2212
20200403

Det er i tider som denne vi treng kunsten som mest. Og no er visningsstadene stengde. Kunsten kan gje kvile. Den franske målaren Matisse vert gjerne sitert med at kunsten skal vere som ein behageleg lenestol der ein kan kvile etter ein krevjande dag. Det er noko i dette, for ei lita stund kan du gløyme deg sjølv i fargar og former, studere ein uventa komposisjon, grunde over korleis i all verda det skal tolkast.

Kunsten kan også hjelpe oss å løfte blikket. I ein periode med forvirring og skremsler minner kulturen om fundamentet vi byggjer på, han får oss til å sjå forbi krisa og førebu vegen vidare.

Rett nok lèt ikkje kunsten seg stoppe av stengde dører, nett no er den digitale kunsten i rivande utvikling. Det vert strøymt som aldri før, og nettutstillingane vert stadig meir avansert og gir sterke opplevingar. Eg forsyner meg grådig av alt dette. Men likevel. Suget etter genuine verk i tre dimensjonar aukar for kvar dag. Eg lengtar etter å kjenne terpentinlukta frå oljemåleri, den sure elektriske angen frå robotinstallasjonar, leggje meg i svære saccosekker og sjå på kunstfilmar. Og ikkje minst saknar eg å oppleve verka saman med andre, ta ein kaffi mellom to galleribesøk og diskutere.

Korleis vil det stå til med kunstscena når alt dette er over? Kva av galleria og musea vil framleis ha økonomi til å atter opne dørene for oss? Og kor mange kunstnarar kjem til å orke å halde fram etter ein mager periode utan tilleggsjobbane sine, utan forventa utstillingshonorar og sal? Kunstnarar opererer innan ørsmå marginar, mange lever frå utstilling til utstilling. Samstundes som uvissa rår, må alt av faste utlegg dekkjast.

Vi skal med rette vere djupt bekymra for framtida til det fine, dynamiske kunstlivet vårt. Så no hastar det at alle saman opnar lommeboka. Dersom du ser på kunst som vert vist digitalt – betal for opplevinga! Og ikkje minst, leit fram nettgalleria og nettsidene til kunstnarar, og kjøp kunst! Du har plass til meir enn du trur. Så får du også noko å glede deg over i desse grå dagane.

Berre eitt siste tips: Ikkje kjøp det verket du straks likar – ta eitt som du stussar over, som irriterer deg litt. Du vil takke meg for det seinare.

Eva Furseth

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det er i tider som denne vi treng kunsten som mest. Og no er visningsstadene stengde. Kunsten kan gje kvile. Den franske målaren Matisse vert gjerne sitert med at kunsten skal vere som ein behageleg lenestol der ein kan kvile etter ein krevjande dag. Det er noko i dette, for ei lita stund kan du gløyme deg sjølv i fargar og former, studere ein uventa komposisjon, grunde over korleis i all verda det skal tolkast.

Kunsten kan også hjelpe oss å løfte blikket. I ein periode med forvirring og skremsler minner kulturen om fundamentet vi byggjer på, han får oss til å sjå forbi krisa og førebu vegen vidare.

Rett nok lèt ikkje kunsten seg stoppe av stengde dører, nett no er den digitale kunsten i rivande utvikling. Det vert strøymt som aldri før, og nettutstillingane vert stadig meir avansert og gir sterke opplevingar. Eg forsyner meg grådig av alt dette. Men likevel. Suget etter genuine verk i tre dimensjonar aukar for kvar dag. Eg lengtar etter å kjenne terpentinlukta frå oljemåleri, den sure elektriske angen frå robotinstallasjonar, leggje meg i svære saccosekker og sjå på kunstfilmar. Og ikkje minst saknar eg å oppleve verka saman med andre, ta ein kaffi mellom to galleribesøk og diskutere.

Korleis vil det stå til med kunstscena når alt dette er over? Kva av galleria og musea vil framleis ha økonomi til å atter opne dørene for oss? Og kor mange kunstnarar kjem til å orke å halde fram etter ein mager periode utan tilleggsjobbane sine, utan forventa utstillingshonorar og sal? Kunstnarar opererer innan ørsmå marginar, mange lever frå utstilling til utstilling. Samstundes som uvissa rår, må alt av faste utlegg dekkjast.

Vi skal med rette vere djupt bekymra for framtida til det fine, dynamiske kunstlivet vårt. Så no hastar det at alle saman opnar lommeboka. Dersom du ser på kunst som vert vist digitalt – betal for opplevinga! Og ikkje minst, leit fram nettgalleria og nettsidene til kunstnarar, og kjøp kunst! Du har plass til meir enn du trur. Så får du også noko å glede deg over i desse grå dagane.

Berre eitt siste tips: Ikkje kjøp det verket du straks likar – ta eitt som du stussar over, som irriterer deg litt. Du vil takke meg for det seinare.

Eva Furseth

Emneknaggar

Fleire artiklar

EssayFeature

Sluttoppgjer

Nokre tal får me tildelte så snart Skatteetaten har motteke fødselsmeldinga. Andre vert plukka opp undervegs i livet, eller avslørte når det nærmar seg slutten.

IvarDale
EssayFeature

Sluttoppgjer

Nokre tal får me tildelte så snart Skatteetaten har motteke fødselsmeldinga. Andre vert plukka opp undervegs i livet, eller avslørte når det nærmar seg slutten.

IvarDale
Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

KommentarSamfunn
EinarHaakaas

Gjengkrim – ein varsla katastrofe

Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.

For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.

For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.

Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa

UtanriksSamfunn
JeppeBentzen

Verda ifølgje Orbán

BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Foto: Martin Meissner / AP / NTB

Samfunn

Framande makter mot folkhemmet

Sverige merkar presset frå Russland, Kina og Midtausten og har sett ein statleg etat til å spore opp påverknadskampanjar. Bør Noreg gjere det same?

Christiane Jordheim Larsen
Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Foto: Martin Meissner / AP / NTB

Samfunn

Framande makter mot folkhemmet

Sverige merkar presset frå Russland, Kina og Midtausten og har sett ein statleg etat til å spore opp påverknadskampanjar. Bør Noreg gjere det same?

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis