Bok

Sysken på gudlaus jord

Leine har skrive ein original roman om overgrep og manipulasjon.

Kim Leine er ein kløppar på detaljar, særleg av det fråstøytande slaget.
Kim Leine er ein kløppar på detaljar, særleg av det fråstøytande slaget.
Publisert

Det normale er ein relativ storleik definert av ytterpunkt som det sjølv aldri er del av, nyttig i statistikken, og tidt gagnlaust i røynda. I den nye romanen sin, Dansk Standard, skriv Kim Leine om ein mann som i byrjinga kallar seg E, som arbeider i direktoratet, eller kva det no er, som heiter Dansk Standard. E er ein så middels mann at han, i alle høve for denne lesaren, tykkjest tett på å representera noko paradoksalt, nemleg det ekstremt gjennomsnittlege. Dette litterære grepet verkar konstruert og øydeleggjande, og ein ser med gru fram til å lesa 288 sider tekst om eit slikt emne, men Leine må ha kvidd seg like mykje til å skriva 288 sider tekst med dette som mål, for det standardiserte kverv snart for noko som er meir liv laga i litteraturen.

Vekkjer dei døde

E er ikkje einaste hovudperson i boka, han fører ordet i annakvart kapittel, medan syster hans, som er lege av profesjon og sjølvskadar av legning, tek seg av dei andre. Ho er glad i jobben sin, og finn stor glede i kaos og ulukker.

Dei to kjem kvar for seg i kontakt med folk som høyrer til ei religiøs gruppe som i påstått løynd driv med noko dei kallar Prosjekt Lasarus, der føremålet er å vekkja dei døde til live att. I alle høve somme døde. Diverre ser det ut til at den beste kandidaten er ein mann som forgreip seg på E og syster hans gjennom store delar av oppveksten, og som no berre finst som skurk i dei vonde draumane til E, ein skurk som E vanlegvis tek livet av, om enn til fånyttes.

Det skjer mykje merkeleg i denne romanen, og trass i at somme sekvensar vert presenterte som draumar, er det lite som tyder på at resten går føre seg i vaken tilstand, og sjølv om Leine er ein kløppar på detaljar, særleg av det fråstøytande slaget, og skildrar små menneske i kamp mot veldige krefter, slik at lesaren lett kan kjenna seg att i det mentale landskapet, minner teksten meir om ein film av David Lynch enn ein dokumentar av David Attenborough. Men det er sjølvsagt heilt i orden.

Overgrep

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement