Svart hav ...
... eller kunsten å sjå ein kjempehai som spelar teater i Harstad på botnen av eit stort kulturhus ein heilt vanleg laurdagskveld i februar.
Jan Sælid spelar både menneske og håkjerring.
Foto: Erik Berg
Riksteatret
Morten A. Strøksnes:
Havboka
Dramatisering, regi og scenografi: Ole Anders Tandberg
Med Jan Sælid
Harstad kulturhus
På botnen av det djupe havet er det svart. Men der er det òg liv, rai-rai. Der sym den blinde og eldgamle haifisken håkjerringa saman med storparten av biomassane på planeten vår. Dei freistar å halde det gåande så langt det går: Håkjerringa kan bli 500 år, om ho orkar det. Ingen virveldyr lever lenger her på jorda.
På botnen
Riksteatrets oppsetjing av den eventyrlege Havboka av Morten A. Strøksnes utspelar seg også på botnen av tilværet. Regissør Ole Anders Tandberg gjer noko som Strøksnes ikkje gjer i boka si. Han lèt hovudpersonen kome til orde sjølv, i skapnaden til ein middelaldrande mann i dress. Mannen sit, står og går i eit stort, mørkt rom – ei kjellarstove der dagslyset kjem inn som ein kvit stråle på skrå ovanfrå. I hjørnet står eit svartkvitt TV-apparat og flimrar.
Mannen liknar hybelverten du hadde i studietida. Han sit einsam i eit hav av tomgods og vender seg tidvis til oss og tidvis til den flimrande skjermen.
Skjermen er så liten at vi som sit midt i salen i kulturhuset i Harstad, slit med å sjå – nett som håkjerringa slit med synet sitt. Ein plagsam parasitt har lagt sin elsk på auga til haien og gjer at han knapt kan sjå noko som helst.
Men kven er eigentleg blind her, og kven er det som kan sjå? I Tandbergs teaterversjon av Havboka kjem håkjerringa best ut av synstesten. Ho verkar klok, kunnskapsfull, irritert og reflektert, og ho gjev publikum ein mektig leksjon frå det maritime mørkret. Ein leksjon som fortryllar og sjokkerer på same tid.
Får napp
Den arme fiskaren på skjermen vert redusert til ein komisk figur med superstonga og kroken sin. Kva er det han vil med å fange det som skal vere monsterfisken? Leve ut eigen nyfikne? Utforske eiga frykt?
Orda lyder tomme i denne samanhengen, der framtida til heile jorda – orsak, havet – står på spel. Forsuring, plastforureining og oljeaktivitet trugar det enorme spisskammeret vi har i havet. Håkjerringa talar på vegner av heile naturen.
Skodespelaren Jan Sollid ber heile framsyninga på dei usynlege haifinnane sine og har napp i publikum frå fyrste replikk. Han tek oss inn i ein draum av ei framsyning, ein draum av den typen det tar lang tid å vakne opp frå.
Eg elskar det frekke forteljargrepet som Ole Tandberg tar her. Han opnar teksten til Strøksnes på ny og gjev oss endå meir å reflektere over, slik havet sjølv reflekterer verda rundt seg.
Ola Bremnes
Ola Bremnes er forfattar og songskrivar.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Riksteatret
Morten A. Strøksnes:
Havboka
Dramatisering, regi og scenografi: Ole Anders Tandberg
Med Jan Sælid
Harstad kulturhus
På botnen av det djupe havet er det svart. Men der er det òg liv, rai-rai. Der sym den blinde og eldgamle haifisken håkjerringa saman med storparten av biomassane på planeten vår. Dei freistar å halde det gåande så langt det går: Håkjerringa kan bli 500 år, om ho orkar det. Ingen virveldyr lever lenger her på jorda.
På botnen
Riksteatrets oppsetjing av den eventyrlege Havboka av Morten A. Strøksnes utspelar seg også på botnen av tilværet. Regissør Ole Anders Tandberg gjer noko som Strøksnes ikkje gjer i boka si. Han lèt hovudpersonen kome til orde sjølv, i skapnaden til ein middelaldrande mann i dress. Mannen sit, står og går i eit stort, mørkt rom – ei kjellarstove der dagslyset kjem inn som ein kvit stråle på skrå ovanfrå. I hjørnet står eit svartkvitt TV-apparat og flimrar.
Mannen liknar hybelverten du hadde i studietida. Han sit einsam i eit hav av tomgods og vender seg tidvis til oss og tidvis til den flimrande skjermen.
Skjermen er så liten at vi som sit midt i salen i kulturhuset i Harstad, slit med å sjå – nett som håkjerringa slit med synet sitt. Ein plagsam parasitt har lagt sin elsk på auga til haien og gjer at han knapt kan sjå noko som helst.
Men kven er eigentleg blind her, og kven er det som kan sjå? I Tandbergs teaterversjon av Havboka kjem håkjerringa best ut av synstesten. Ho verkar klok, kunnskapsfull, irritert og reflektert, og ho gjev publikum ein mektig leksjon frå det maritime mørkret. Ein leksjon som fortryllar og sjokkerer på same tid.
Får napp
Den arme fiskaren på skjermen vert redusert til ein komisk figur med superstonga og kroken sin. Kva er det han vil med å fange det som skal vere monsterfisken? Leve ut eigen nyfikne? Utforske eiga frykt?
Orda lyder tomme i denne samanhengen, der framtida til heile jorda – orsak, havet – står på spel. Forsuring, plastforureining og oljeaktivitet trugar det enorme spisskammeret vi har i havet. Håkjerringa talar på vegner av heile naturen.
Skodespelaren Jan Sollid ber heile framsyninga på dei usynlege haifinnane sine og har napp i publikum frå fyrste replikk. Han tek oss inn i ein draum av ei framsyning, ein draum av den typen det tar lang tid å vakne opp frå.
Eg elskar det frekke forteljargrepet som Ole Tandberg tar her. Han opnar teksten til Strøksnes på ny og gjev oss endå meir å reflektere over, slik havet sjølv reflekterer verda rundt seg.
Ola Bremnes
Ola Bremnes er forfattar og songskrivar.
Eg elskar det frekke forteljargrepet som Ole Tandberg tar her.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.