JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Meldingar

Svart hav ...

... eller kunsten å sjå ein kjempehai som spelar teater i Harstad på botnen av eit stort kulturhus ein heilt vanleg laurdagskveld i februar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Jan Sælid spelar både menneske og håkjerring.

Jan Sælid spelar både menneske og håkjerring.

Foto: Erik Berg

Jan Sælid spelar både menneske og håkjerring.

Jan Sælid spelar både menneske og håkjerring.

Foto: Erik Berg

2745
20190215
2745
20190215

Riksteatret

Morten A. Strøksnes:

Havboka

Dramatisering, regi og scenografi: Ole Anders Tandberg
Med Jan Sælid
Harstad kulturhus

På botnen av det djupe havet er det svart. Men der er det òg liv, rai-rai. Der sym den blinde og eldgamle haifisken håkjerringa saman med storparten av biomassane på planeten vår. Dei freistar å halde det gåande så langt det går: Håkjerringa kan bli 500 år, om ho orkar det. Ingen virveldyr lever lenger her på jorda.

På botnen

Riksteatrets oppsetjing av den eventyrlege Havboka av Morten A. Strøksnes utspelar seg også på botnen av tilværet. Regissør Ole Anders Tandberg gjer noko som Strøksnes ikkje gjer i boka si. Han lèt hovudpersonen kome til orde sjølv, i skapnaden til ein middelaldrande mann i dress. Mannen sit, står og går i eit stort, mørkt rom – ei kjellarstove der dagslyset kjem inn som ein kvit stråle på skrå ovanfrå. I hjørnet står eit svartkvitt TV-apparat og flimrar.

Mannen liknar hybelverten du hadde i studietida. Han sit einsam i eit hav av tomgods og vender seg tidvis til oss og tidvis til den flimrande skjermen.

Skjermen er så liten at vi som sit midt i salen i kulturhuset i Harstad, slit med å sjå – nett som håkjerringa slit med synet sitt. Ein plagsam parasitt har lagt sin elsk på auga til haien og gjer at han knapt kan sjå noko som helst.

Men kven er eigentleg blind her, og kven er det som kan sjå? I Tandbergs teaterversjon av Havboka kjem håkjerringa best ut av synstesten. Ho verkar klok, kunnskapsfull, irritert og reflektert, og ho gjev publikum ein mektig leksjon frå det maritime mørkret. Ein leksjon som fortryllar og sjokkerer på same tid.

Får napp

Den arme fiskaren på skjermen vert redusert til ein komisk figur med superstonga og kroken sin. Kva er det han vil med å fange det som skal vere monsterfisken? Leve ut eigen nyfikne? Utforske eiga frykt?

Orda lyder tomme i denne samanhengen, der framtida til heile jorda – orsak, havet – står på spel. Forsuring, plastforureining og oljeaktivitet trugar det enorme spisskammeret vi har i havet. Håkjerringa talar på vegner av heile naturen.

Skodespelaren Jan Sollid ber heile framsyninga på dei usynlege haifinnane sine og har napp i publikum frå fyrste replikk. Han tek oss inn i ein draum av ei framsyning, ein draum av den typen det tar lang tid å vakne opp frå.

Eg elskar det frekke forteljargrepet som Ole Tandberg tar her. Han opnar teksten til Strøksnes på ny og gjev oss endå meir å reflektere over, slik havet sjølv reflekterer verda rundt seg.

Ola Bremnes

Ola Bremnes er forfattar og songskrivar.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Riksteatret

Morten A. Strøksnes:

Havboka

Dramatisering, regi og scenografi: Ole Anders Tandberg
Med Jan Sælid
Harstad kulturhus

På botnen av det djupe havet er det svart. Men der er det òg liv, rai-rai. Der sym den blinde og eldgamle haifisken håkjerringa saman med storparten av biomassane på planeten vår. Dei freistar å halde det gåande så langt det går: Håkjerringa kan bli 500 år, om ho orkar det. Ingen virveldyr lever lenger her på jorda.

På botnen

Riksteatrets oppsetjing av den eventyrlege Havboka av Morten A. Strøksnes utspelar seg også på botnen av tilværet. Regissør Ole Anders Tandberg gjer noko som Strøksnes ikkje gjer i boka si. Han lèt hovudpersonen kome til orde sjølv, i skapnaden til ein middelaldrande mann i dress. Mannen sit, står og går i eit stort, mørkt rom – ei kjellarstove der dagslyset kjem inn som ein kvit stråle på skrå ovanfrå. I hjørnet står eit svartkvitt TV-apparat og flimrar.

Mannen liknar hybelverten du hadde i studietida. Han sit einsam i eit hav av tomgods og vender seg tidvis til oss og tidvis til den flimrande skjermen.

Skjermen er så liten at vi som sit midt i salen i kulturhuset i Harstad, slit med å sjå – nett som håkjerringa slit med synet sitt. Ein plagsam parasitt har lagt sin elsk på auga til haien og gjer at han knapt kan sjå noko som helst.

Men kven er eigentleg blind her, og kven er det som kan sjå? I Tandbergs teaterversjon av Havboka kjem håkjerringa best ut av synstesten. Ho verkar klok, kunnskapsfull, irritert og reflektert, og ho gjev publikum ein mektig leksjon frå det maritime mørkret. Ein leksjon som fortryllar og sjokkerer på same tid.

Får napp

Den arme fiskaren på skjermen vert redusert til ein komisk figur med superstonga og kroken sin. Kva er det han vil med å fange det som skal vere monsterfisken? Leve ut eigen nyfikne? Utforske eiga frykt?

Orda lyder tomme i denne samanhengen, der framtida til heile jorda – orsak, havet – står på spel. Forsuring, plastforureining og oljeaktivitet trugar det enorme spisskammeret vi har i havet. Håkjerringa talar på vegner av heile naturen.

Skodespelaren Jan Sollid ber heile framsyninga på dei usynlege haifinnane sine og har napp i publikum frå fyrste replikk. Han tek oss inn i ein draum av ei framsyning, ein draum av den typen det tar lang tid å vakne opp frå.

Eg elskar det frekke forteljargrepet som Ole Tandberg tar her. Han opnar teksten til Strøksnes på ny og gjev oss endå meir å reflektere over, slik havet sjølv reflekterer verda rundt seg.

Ola Bremnes

Ola Bremnes er forfattar og songskrivar.

Eg elskar det frekke forteljargrepet som Ole Tandberg tar her.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis