Picasso for
ein tusenlapp
Pablo Picasso (1881–1973): «Nature Morte«, olje på lerret, 1921, 22,9 cm x 45,7 cm.
På nettsida 1picasso100euros.com kan ein vere med i eit lotteri der førstepremien er eit måleri signert den spanske kunstnaren Pablo Picasso, den mest førande kunstnaren på 1900-talet. Han var mellom anna med på å utvikle kubismen. Det utlodda verket «Nature Morte» frå 1921 er karakteristisk for perioden, der det figurative motivet vert løyst opp i geometriske flater. Her er det så vidt vi anar at motivet er eit stilleben av eit bord med avisa Le Journal, ein vase og ein duk.
Den noverande eigaren av måleriet er samlaren David Nahmad, som har ei av verdas største samlingar av den spanske kunstnaren. Samlaren får éin million euro av den innsamla summen. Resten går til eit humanitært føremål som i år er å blant anna bygge og forbetre brønnar i Kamerun, Madagaskar og Marokko.
Det er den velgjerande organisasjonen Care som loddar ut eit Picasso-måleri, noko dei òg gjorde i 2013, då dei samla inn 4,8 millionar euro til eit prosjekt i Libanon. I 2013 var det ein 25-åring frå Pennsylvania som vann «L’Homme au Gibus» frå 1914. Den franske foreininga Aider les Autres (Hjelp dei andre) administrerer lotteriet.
Kan hende norske velferdsorganisasjonar kunne ha late seg inspirere av modellen? Kunstnarar vert jamleg bedne om å donere verk til gode formål, og mange gir fleire verk i året utan å ta betalt. Dette er tankevekkande. Kunstnarar er ei lågtlønt yrkesgruppe, dei kunne sanneleg trenge pengane sjølve. Så kvifor ikkje betale kunstnaren gjennom summen som vert samla inn?
Trekninga i det spektakulære Picasso-lotteriet skjer 30. mars i år og vert strøymt direkte på 1picasso100euros.com. Men det spørst om den heldige vinnaren vågar å henge verket til ein verdi av over ti millionar norske kroner over sofaen.
Eva Furseth
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
På nettsida 1picasso100euros.com kan ein vere med i eit lotteri der førstepremien er eit måleri signert den spanske kunstnaren Pablo Picasso, den mest førande kunstnaren på 1900-talet. Han var mellom anna med på å utvikle kubismen. Det utlodda verket «Nature Morte» frå 1921 er karakteristisk for perioden, der det figurative motivet vert løyst opp i geometriske flater. Her er det så vidt vi anar at motivet er eit stilleben av eit bord med avisa Le Journal, ein vase og ein duk.
Den noverande eigaren av måleriet er samlaren David Nahmad, som har ei av verdas største samlingar av den spanske kunstnaren. Samlaren får éin million euro av den innsamla summen. Resten går til eit humanitært føremål som i år er å blant anna bygge og forbetre brønnar i Kamerun, Madagaskar og Marokko.
Det er den velgjerande organisasjonen Care som loddar ut eit Picasso-måleri, noko dei òg gjorde i 2013, då dei samla inn 4,8 millionar euro til eit prosjekt i Libanon. I 2013 var det ein 25-åring frå Pennsylvania som vann «L’Homme au Gibus» frå 1914. Den franske foreininga Aider les Autres (Hjelp dei andre) administrerer lotteriet.
Kan hende norske velferdsorganisasjonar kunne ha late seg inspirere av modellen? Kunstnarar vert jamleg bedne om å donere verk til gode formål, og mange gir fleire verk i året utan å ta betalt. Dette er tankevekkande. Kunstnarar er ei lågtlønt yrkesgruppe, dei kunne sanneleg trenge pengane sjølve. Så kvifor ikkje betale kunstnaren gjennom summen som vert samla inn?
Trekninga i det spektakulære Picasso-lotteriet skjer 30. mars i år og vert strøymt direkte på 1picasso100euros.com. Men det spørst om den heldige vinnaren vågar å henge verket til ein verdi av over ti millionar norske kroner over sofaen.
Eva Furseth
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.