Påkosta postapokalypse
Oppfylgjaren Peninsula er ein påtrengande aktuell og konvensjonell zombiefilm.
Gang Dong-won og Lee Jung-hyun i dei leiande rollene fungerer som vakre folk som kan slå frå seg.
Foto: Next Entertainment World
ACTION / SKREKKFILM
Regi: Yeon Sang-ho
Peninsula
Med: Gang Dong-won, Lee Jung-hyun
Kinofilm
Fire år etter katastrofen i suksessen Train to Busan ligg Sør-Korea audt. I dagsljos jaktar snøggfota zombiar på dei få usmitta som held stand på halvøya. Jung Suk (Gang) og eit par andre som nyttelaust ventar på flyktningstatus i Hongkong, tar eit risikabelt oppdrag. Dei skal snike seg tilbake til Inchon om natta etter millionar av dollar som er forlatne i ein lastebil, utan å bli bitne av hordane.
Bil for tog
Postapokalyptiske filmar kjennest i overkant relevante om dagen. Den første reaksjonen på pandemi er rasisme. Så skor lugubre profitørar seg på flyktningar. Premissen sit, men detaljar blir forklart vel mykje. Ein koseleg familie med Min Jung (Lee), to døtrer og ein koseleg bestefar representerer samhaldet og gode verdiar. Krigerske militsar kan vere ein verre trussel enn zombiar, og den frykta Tredjetroppen er ein bøling menn med klare islett av Mad Max, spesielt når dei kjem seg bak rattet.
Alle actionelementa er på plass, med kulehagl, nevekampar og biljakter. Bilane har heilt erstatta det kollektive toget der smitten spreidde seg i førre film. Omgjevnader og koreografi ber preg av profesjonelt handverk og god finansiering. At zombiane i dette universet er sjukeleg opptekne av ljos, gjer at det meste skjer om natta. I mørket har bluss og rakettar god effekt. Eg er svak for fargerike neonljos, til dømes i blinkande radiostyrte bilar som åte.
Strykande sal
Populære Gang Dong-won og Lee Jung-hyun i dei leiande rollene fungerer som vakre folk som kan slå frå seg. Ein heil del andre har ordre om å skjere store grimasar så ofte som det lèt seg gjere. Heldigvis forsvinn dei slette skodespelarane frå USA fort.
Strykarane trår til frå starten, og det er ikkje fritt for sakte film eller sterke kjensler. Filmen er ikkje utan logiske brestar, og zombiane er høflege nok til å vente om ein vil trekke ut ei tårevåt scene.
Som sist blir det ein del melodrama frå regissør Yeon Sang-ho. Med mykje pengar og planar om å selje stort på verdsbasis slår ein helst på stortromma. Nett no er det sikkert rett medisin for bransjen. Saknar du actionfilm på stort lerret, må du for alt i verda sjå vekk frå innvendingane over og sjå Peninsula på kino.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
ACTION / SKREKKFILM
Regi: Yeon Sang-ho
Peninsula
Med: Gang Dong-won, Lee Jung-hyun
Kinofilm
Fire år etter katastrofen i suksessen Train to Busan ligg Sør-Korea audt. I dagsljos jaktar snøggfota zombiar på dei få usmitta som held stand på halvøya. Jung Suk (Gang) og eit par andre som nyttelaust ventar på flyktningstatus i Hongkong, tar eit risikabelt oppdrag. Dei skal snike seg tilbake til Inchon om natta etter millionar av dollar som er forlatne i ein lastebil, utan å bli bitne av hordane.
Bil for tog
Postapokalyptiske filmar kjennest i overkant relevante om dagen. Den første reaksjonen på pandemi er rasisme. Så skor lugubre profitørar seg på flyktningar. Premissen sit, men detaljar blir forklart vel mykje. Ein koseleg familie med Min Jung (Lee), to døtrer og ein koseleg bestefar representerer samhaldet og gode verdiar. Krigerske militsar kan vere ein verre trussel enn zombiar, og den frykta Tredjetroppen er ein bøling menn med klare islett av Mad Max, spesielt når dei kjem seg bak rattet.
Alle actionelementa er på plass, med kulehagl, nevekampar og biljakter. Bilane har heilt erstatta det kollektive toget der smitten spreidde seg i førre film. Omgjevnader og koreografi ber preg av profesjonelt handverk og god finansiering. At zombiane i dette universet er sjukeleg opptekne av ljos, gjer at det meste skjer om natta. I mørket har bluss og rakettar god effekt. Eg er svak for fargerike neonljos, til dømes i blinkande radiostyrte bilar som åte.
Strykande sal
Populære Gang Dong-won og Lee Jung-hyun i dei leiande rollene fungerer som vakre folk som kan slå frå seg. Ein heil del andre har ordre om å skjere store grimasar så ofte som det lèt seg gjere. Heldigvis forsvinn dei slette skodespelarane frå USA fort.
Strykarane trår til frå starten, og det er ikkje fritt for sakte film eller sterke kjensler. Filmen er ikkje utan logiske brestar, og zombiane er høflege nok til å vente om ein vil trekke ut ei tårevåt scene.
Som sist blir det ein del melodrama frå regissør Yeon Sang-ho. Med mykje pengar og planar om å selje stort på verdsbasis slår ein helst på stortromma. Nett no er det sikkert rett medisin for bransjen. Saknar du actionfilm på stort lerret, må du for alt i verda sjå vekk frå innvendingane over og sjå Peninsula på kino.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Det er ein svir å oppleve korleis den bokelskande Matilda tar eit oppgjer med vonde rektor Trunchbull.
Foto: Grethe Nygaard, Rogaland Teater
Festleg framsyning av musikalen Matilda
Matilda har i årevis gjort suksess som musikal. No også på Rogaland Teater.
Den tsjekkiske nasjonalromantikaren Antonín Dvořák (1841–1904).
Grått og keisamt
Bestion mislukkast i å modernisera Scarlatti og Dvořák.
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB
Ein endrar ikkje naturen med talemåtar
Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.
Foto: Kari Anette Austvik / NTB
Frå bridgeverda: Svidd utgang
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.