Bok

Når eget vert ein annan

Tidligere frisk mann – en sykdomshistorie kjennest som ei spenningsbok.

Tore Rem (f. 1967) har skrive fleire sakprosabøker, mellom anna ein tobandsbiografi om Jens Bjørneboe og trilogi om kong Olav V.
Publisert

5. januar 2014 fall Tore Rem om på fotballtrening i Nydalen. Det skulle etter nokre dagar vise seg at han hadde bore på ein sjukdom som alt hadde utretta skade. Diagnosen vart sarkoidose, ein systemisk sjukdom som kan gå til åtak kvar som helst i muskelmassen. Svært sjeldan set han seg i hjarta, slik som hjå Rem. Det er berre 50–60 menneske med same diagnosen i Noreg.

Etter eit slikt hende handlar livet sjølvsagt om å omstille seg. Om å verte ein annan. Og Rem kjenner store delar av litteraturen som handlar om at skrivaren, forfattaren, konstruerer seg eller vert konstruert som ein annan. «Je est un autre», sa Rimbaud, med bruk av tredjepersonsforma for verbet i staden for korrekt fyrsteperson. Tekstane om å vere ukorrekt, mistilpassa, ein framand for seg sjølv og verda, vert meisterleg utnytta i teksten til Rem.

Spenningsbok

Opplevinga av konstant endring gjer at Tidligere frisk mann kjennest som ei spenningsbok. Her er det enigmaer inne i gåter som skal finnast, her må det utforskast korleis sjukdommen ter seg, det må utgreiast kva for operasjonar, større og mindre, som kan utførast, jamvel om kirurgane har «begrenset erfaring» med framgangsmåtane. Åndelaust fylgjer vi med: Kva hende, gjekk dette bra, kva no, korleis taklar han dette?

Vi er med på opplevingane av å jamleg ha uhell i uhellet; det vert oppdaga komplikasjonar, elektriske verdiar som er for dårlege (også sjeldan for tilstanden), og det verkar som alt som kan hende av motgang, berre stormar på. Så denne forfattaren, som har skrive biografiar og halde masterkurs om sjølvbiografiar, må utnytte dei teoretiske og praktiske skrive- og undervisningskompetansane sine til å analysere korleis sorg, dødsangst og kommunikasjonsvanskar kan overkomast ved hendeleg hell eller hardt arbeid. Sameleis vert vi kjende med den uendelege keisemda i repetitive prosedyrar, gnagande på forventningane om framgang.

Sjølvsagt vert ein vrang og vanskeleg, sjølvsagt utviklar angsten hjå dei nære seg til irritasjon over den kravstore pasienten, sjølvsagt veit ein ikkje kven ein er i lange periodar. Lesaren unngår likevel grundige innføringar i sjelelivet til dei involverte. I staden utviklar vi vår forståingsevne omveges. Vi tek til å skjøne den gåtefulle, dels gruoppvekkjande sjukdommen «kardial sarkoidose» historisk, systematisk og altså psykologisk og sosialt.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement