Trønderbarokk
Korleis klang musikken i Trondheims sosietetsliv på 1700-talet?
1700-talets Trondheim, med domen til venstre og katedralskulen til høgre. Prospekt av Joh. F.L. Dreier frå 1800 (utsnitt).
Foto: Vitenskapsmuseet NTNU
CD
J. Meck, J.H. Berlin, A. Vivaldi:
The Trondheim Concertos
Sigurd Imsen, fiolin; Christina Kobb, hammarklaver; Trondheim Symfoniorkester og Operas Barokkensemble. 2L 2023.
Gunnerusbiblioteket i Trondheim blei stifta i 1768 som del av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Dette eldste vitskaplege biblioteket i Noreg har ei omfattande manuskriptsamling med musikaliar, altså notar, som vitnar om det rike og internasjonalt orienterte musikklivet der på 1700-talet. (Til dømes var det via Trondheim musikken til J.S. Bach kom til Noreg på tampen av hundreåret.)
Barokkensemblet til Trondheim Symfoniorkester og Opera, der barokkfiolinisten Sigurd Imsen er solist, gjev oss på albumet The Trondheim Concertos døme på repertoar som blei spelt for – og sikkert også av – byborgarskapen. Overklassen levde i luksus; han hadde tent seg søkkrik på tømmer- og fiskeeksport, og ikkje minst på malmen frå dei trønderske kopar- og jerngruvene. Vitnesbyrd om velstanden er dei mange store trepaléa som framleis pregar bybiletet, eksempelvis Stiftsgården og Hornemansgården.
Sprøtt og spenstig
Ein bauta i musikklivet var Johan Daniel Berlin (1714–1789) frå Memel i Preussen (i dagens Litauen), som etter læretid i København blei stadsmusikant i Trondheim i 1737. Delar av den store musikaliesamlinga hans er i dag oppbevart i Gunnerusbiblioteket.
Albumets fyrste verk er fiolinkonserten i G-dur av Joseph Meck (1690–1758), som var ein av dei fyrste tyskarane som komponerte solokonsertar i stilen til Antonio Vivaldi (1678–1741). Meck var så god til dette at ein seinare forveksla hans musikk med Vivaldis. Imsen spelar solostemma i den rolege fyrstesatsen med slank og vibratolaus tone, til eit fyldig orkesterakkompagnement der den klangsterke bass-seksjonen sørgjer for stødig driv. Dei to snøgge satsane har begge herleg «sprø» og spenstig orkesterklang, der cembaloen nærast fungerer som perkusjonsinstrument.
Ko-ko-konsert
Komponisten av c-mollkonserten som fylgjer, er ukjend, men notane er i alle høve førte i pennen av Johan Daniel Berlin. Også her presterer Imsen bra, medan orkesterstrykarane i dei to fyrste satsane spelar somme av mellomspela sjenerande surt. Er det tonearten c-moll dei slit med? Elles på plata kling jo intonasjonen fint.
Det mest galante (les: moderne) stykket på plata er ikkje ein konsert, men ein sonate av Johan Henrich Berlin (1741–1807), son til Johan Daniel. Stilen minner om tidleg Haydn, med trommande bass og dei for slutten av 1700-talet så typiske kromatiske ornamenta. Christina Kobb spelar hammarklaveret (forløparen til det moderne flygelet) med perlande løp og skimrande, litt metallisk klang som blandar seg godt med Imsens fiolin og celloen til Torleif Holm.
Imsen avsluttar albumet som gauk. Me får ei solid framføring av Vivaldis A-durkonsert med tilnamnet Il Cucù, der dei høge, kvitrande fiolinpartia i fyrstesatsen blir gjennomførte med klokkerein intonasjon.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
CD
J. Meck, J.H. Berlin, A. Vivaldi:
The Trondheim Concertos
Sigurd Imsen, fiolin; Christina Kobb, hammarklaver; Trondheim Symfoniorkester og Operas Barokkensemble. 2L 2023.
Gunnerusbiblioteket i Trondheim blei stifta i 1768 som del av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Dette eldste vitskaplege biblioteket i Noreg har ei omfattande manuskriptsamling med musikaliar, altså notar, som vitnar om det rike og internasjonalt orienterte musikklivet der på 1700-talet. (Til dømes var det via Trondheim musikken til J.S. Bach kom til Noreg på tampen av hundreåret.)
Barokkensemblet til Trondheim Symfoniorkester og Opera, der barokkfiolinisten Sigurd Imsen er solist, gjev oss på albumet The Trondheim Concertos døme på repertoar som blei spelt for – og sikkert også av – byborgarskapen. Overklassen levde i luksus; han hadde tent seg søkkrik på tømmer- og fiskeeksport, og ikkje minst på malmen frå dei trønderske kopar- og jerngruvene. Vitnesbyrd om velstanden er dei mange store trepaléa som framleis pregar bybiletet, eksempelvis Stiftsgården og Hornemansgården.
Sprøtt og spenstig
Ein bauta i musikklivet var Johan Daniel Berlin (1714–1789) frå Memel i Preussen (i dagens Litauen), som etter læretid i København blei stadsmusikant i Trondheim i 1737. Delar av den store musikaliesamlinga hans er i dag oppbevart i Gunnerusbiblioteket.
Albumets fyrste verk er fiolinkonserten i G-dur av Joseph Meck (1690–1758), som var ein av dei fyrste tyskarane som komponerte solokonsertar i stilen til Antonio Vivaldi (1678–1741). Meck var så god til dette at ein seinare forveksla hans musikk med Vivaldis. Imsen spelar solostemma i den rolege fyrstesatsen med slank og vibratolaus tone, til eit fyldig orkesterakkompagnement der den klangsterke bass-seksjonen sørgjer for stødig driv. Dei to snøgge satsane har begge herleg «sprø» og spenstig orkesterklang, der cembaloen nærast fungerer som perkusjonsinstrument.
Ko-ko-konsert
Komponisten av c-mollkonserten som fylgjer, er ukjend, men notane er i alle høve førte i pennen av Johan Daniel Berlin. Også her presterer Imsen bra, medan orkesterstrykarane i dei to fyrste satsane spelar somme av mellomspela sjenerande surt. Er det tonearten c-moll dei slit med? Elles på plata kling jo intonasjonen fint.
Det mest galante (les: moderne) stykket på plata er ikkje ein konsert, men ein sonate av Johan Henrich Berlin (1741–1807), son til Johan Daniel. Stilen minner om tidleg Haydn, med trommande bass og dei for slutten av 1700-talet så typiske kromatiske ornamenta. Christina Kobb spelar hammarklaveret (forløparen til det moderne flygelet) med perlande løp og skimrande, litt metallisk klang som blandar seg godt med Imsens fiolin og celloen til Torleif Holm.
Imsen avsluttar albumet som gauk. Me får ei solid framføring av Vivaldis A-durkonsert med tilnamnet Il Cucù, der dei høge, kvitrande fiolinpartia i fyrstesatsen blir gjennomførte med klokkerein intonasjon.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.
Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons
Vald mot kvinner som våpen
Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.
Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB
Ekko frå sekstiåra
Demonstrasjonane mot Israel og Gaza-krigen på universitet i USA vekkjer til live minnet om studentoppstandane i seksti- og syttiåra.
Eit portrett av filosofen Germaine de Staël, ein sveitsisk filosof som levde og virka 17- og 1800-talet. Ho er ei av fleire kvinnelege filosofar som har fått meir merksemd dei siste åra, ikkje minst takka vere arbeidet til filosof Kristin Gjesdal.
Filosofiske forviklingar
Professor Tove Pettersen meiner filosofifaget har eit likestillingsproblem.