JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Tåkete visjonar

Tsjajkovskij-tolkingane til Kraggerud og Arktisk Filharmoni er ujamne.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Den russiske komponisten Pjotr Tsjajkovskij (1840–1893). Målarstykke frå 1893 av Nikolaj Dmitrijevitsj Kuznetsov.

Den russiske komponisten Pjotr Tsjajkovskij (1840–1893). Målarstykke frå 1893 av Nikolaj Dmitrijevitsj Kuznetsov.

Den russiske komponisten Pjotr Tsjajkovskij (1840–1893). Målarstykke frå 1893 av Nikolaj Dmitrijevitsj Kuznetsov.

Den russiske komponisten Pjotr Tsjajkovskij (1840–1893). Målarstykke frå 1893 av Nikolaj Dmitrijevitsj Kuznetsov.

2364
20211029
2364
20211029

CD

Pjotr Tsjajkovskij, Henning Kraggerud:

Serenade; Violin
Concerto; Ragnarok

Henning Kraggerud, fiolin; Arktisk Filharmoni; dir.: Christian Kluxen. SIMAX 2021

Ville verda gått under til tonane av Tsjajkovskijs musikk? Klokka halv seks om morgonen 6. juli 1945 gjekk nedteljinga til den fyrste atombomedetonasjonen i New Mexicos ørken til klangen av strykeserenaden hans, på grunn av ei samanblanding av sivile og militære radiofrekvensar. Verda steig inn i atomalderen med den sorglause tonearten C-dur.

På førehand hadde forskarar uroa seg over at ein slik eksplosjon kunne føra til ein ukontrollert kjernefusjon som sette fyr på heile atmosfæren. Dette minner fiolinisten Henning Kraggerud om ragnarok, den norrøne endetidsvisjonen der verda blir slukt av flammar, noko som er tema for det nye albumet hans.

Albumet er ikkje berre dystert: Ragnarok er jo slutten – men òg byrjinga på ei ny tid. Etter at eldjotunen Surt har brent verda, vil nemleg ei grøn jord atter stiga opp or havet, og dottera til sola vil varma ein ny generasjon æser og menneske.

Tynt

Det tematiske silkepapiret som skal femna dei tre stykka på albumet, er for tynt. Kraggeruds sjølvkomponerte Ragnarok. The Sun’s Daughter er navet i det heile, der han med tradisjonelle strykarklangar freistar å uttrykkja desperasjonen og håpet til dei siste (og difor òg fyrste) menneska.

Mellom strykarhogg i tutti à la Stravinskijs Vårofferet i byrjinga, og søt Ole Bull-aktig melodikk à la «Sæterjentens søndag» mot slutten, blir det smått med kompositorisk substans.

Fin serenade

Før og etter Ragnarok kjem Pjotr Tsjajkovskijs alt nemnde Serenade for strykarar i C-dur, op. 48 (1880), og Konsert for fiolin og orkester i D-dur, op. 35 (1878). Arktisk Filharmoni, som Kraggerud er kunstnarleg leiar for, spelar ein litt hektisk fiolinkonsert der den teknisk habile solisten får utløp for virtuos energi i dei mange solopartia.

Den einaste verkeleg vellukka tolkinga er difor den av strykeserenaden. Fyrstesatsen har seinromantisk nerve, og dei ulike sjikta i komposisjonen blir teknisk differensierte og vakkert forma. Det same gjeld den elegiske tredjesatsen, der ensemblet presterer finslege fraseringar.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

CD

Pjotr Tsjajkovskij, Henning Kraggerud:

Serenade; Violin
Concerto; Ragnarok

Henning Kraggerud, fiolin; Arktisk Filharmoni; dir.: Christian Kluxen. SIMAX 2021

Ville verda gått under til tonane av Tsjajkovskijs musikk? Klokka halv seks om morgonen 6. juli 1945 gjekk nedteljinga til den fyrste atombomedetonasjonen i New Mexicos ørken til klangen av strykeserenaden hans, på grunn av ei samanblanding av sivile og militære radiofrekvensar. Verda steig inn i atomalderen med den sorglause tonearten C-dur.

På førehand hadde forskarar uroa seg over at ein slik eksplosjon kunne føra til ein ukontrollert kjernefusjon som sette fyr på heile atmosfæren. Dette minner fiolinisten Henning Kraggerud om ragnarok, den norrøne endetidsvisjonen der verda blir slukt av flammar, noko som er tema for det nye albumet hans.

Albumet er ikkje berre dystert: Ragnarok er jo slutten – men òg byrjinga på ei ny tid. Etter at eldjotunen Surt har brent verda, vil nemleg ei grøn jord atter stiga opp or havet, og dottera til sola vil varma ein ny generasjon æser og menneske.

Tynt

Det tematiske silkepapiret som skal femna dei tre stykka på albumet, er for tynt. Kraggeruds sjølvkomponerte Ragnarok. The Sun’s Daughter er navet i det heile, der han med tradisjonelle strykarklangar freistar å uttrykkja desperasjonen og håpet til dei siste (og difor òg fyrste) menneska.

Mellom strykarhogg i tutti à la Stravinskijs Vårofferet i byrjinga, og søt Ole Bull-aktig melodikk à la «Sæterjentens søndag» mot slutten, blir det smått med kompositorisk substans.

Fin serenade

Før og etter Ragnarok kjem Pjotr Tsjajkovskijs alt nemnde Serenade for strykarar i C-dur, op. 48 (1880), og Konsert for fiolin og orkester i D-dur, op. 35 (1878). Arktisk Filharmoni, som Kraggerud er kunstnarleg leiar for, spelar ein litt hektisk fiolinkonsert der den teknisk habile solisten får utløp for virtuos energi i dei mange solopartia.

Den einaste verkeleg vellukka tolkinga er difor den av strykeserenaden. Fyrstesatsen har seinromantisk nerve, og dei ulike sjikta i komposisjonen blir teknisk differensierte og vakkert forma. Det same gjeld den elegiske tredjesatsen, der ensemblet presterer finslege fraseringar.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis