Stillfaren melodikar
Låtane til Ferstad er ikkje meir snirklete enn det vi toler.
Sondre Ferstad (nr. 3 f.v.) har med seg Morten Stai, Vegard Lien Bjerkan og Heidi Skjerve på det nye albumet.
Pressefoto
Jazz
Sondre Ferstad:
Snirkelsongar
Sondre Ferstad, munnspel og vokal; Heidi Skjerve, vokal; Morten Stai, bass; Vegard Lien Bjerkan, trøorgel og perkusjon.
Øra fonogram
Sunnmøringen Sondre Ferstad er ein sjeldan plante i den norske jazzfloraen. Munnspel høyrer ein knapt, og sjølv om trøorgel har fått sin renessanse, er det ikkje mange som gjer det til sjølve hovudinstrumentet på ei utgjeving. Ferstad er inspirert av Christian Wallumrød, som han meiner er ein meister i «retningsskifte» i musikken.
Melodiane skal ta overraskande vendingar. «Litt som dei er i ein labyrint», skriv Ferstad i presseskrivet. «Ventesong» har ein metatekst til prosjektet skriven av Heidi Skjerve, med ein aldeles nydeleg intro på bass og munnspel: «Så det vi alle ventar på/ er å finne ein forunderleg vakker melodi/ som snirklar seg gjennom ein uventa harmoni». Skjerve har skrive to tekstar til, medan to er førte i pennen av Maren Barlien.
Ferstad er også inspirert av den norsk salmetradisjonen. Ein kan gjerne sjå på ambisjonen om overraskande melodiske vendingar kopla med ei forankring i salmetradisjonen som ein formidabel motsetnad, men Ferstad lever godt i dette «konfliktområdet». Det blir musisert jordnært og upretensiøst, og ensemblet gjev lydaren godt rom til å dvela ved melodiske vendingar og harmoniske løysingar. Ferstad har valt seg eit hand-i-hanske-instrumentarium, og den ordlause fraseringa til Skjerve er gjennomført med dynamisk perfeksjon.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz
Sondre Ferstad:
Snirkelsongar
Sondre Ferstad, munnspel og vokal; Heidi Skjerve, vokal; Morten Stai, bass; Vegard Lien Bjerkan, trøorgel og perkusjon.
Øra fonogram
Sunnmøringen Sondre Ferstad er ein sjeldan plante i den norske jazzfloraen. Munnspel høyrer ein knapt, og sjølv om trøorgel har fått sin renessanse, er det ikkje mange som gjer det til sjølve hovudinstrumentet på ei utgjeving. Ferstad er inspirert av Christian Wallumrød, som han meiner er ein meister i «retningsskifte» i musikken.
Melodiane skal ta overraskande vendingar. «Litt som dei er i ein labyrint», skriv Ferstad i presseskrivet. «Ventesong» har ein metatekst til prosjektet skriven av Heidi Skjerve, med ein aldeles nydeleg intro på bass og munnspel: «Så det vi alle ventar på/ er å finne ein forunderleg vakker melodi/ som snirklar seg gjennom ein uventa harmoni». Skjerve har skrive to tekstar til, medan to er førte i pennen av Maren Barlien.
Ferstad er også inspirert av den norsk salmetradisjonen. Ein kan gjerne sjå på ambisjonen om overraskande melodiske vendingar kopla med ei forankring i salmetradisjonen som ein formidabel motsetnad, men Ferstad lever godt i dette «konfliktområdet». Det blir musisert jordnært og upretensiøst, og ensemblet gjev lydaren godt rom til å dvela ved melodiske vendingar og harmoniske løysingar. Ferstad har valt seg eit hand-i-hanske-instrumentarium, og den ordlause fraseringa til Skjerve er gjennomført med dynamisk perfeksjon.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.
Foto: Andreas Roksvåg
Syltynt
E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.