Slåande tryllesleggeslag
Yaeji slår til med ei slagkraftig utforsking av blanda kjensler med komplett palett og nyansert blikk.
Pop/elektronisk
Yaeji:
With a Hammer
XL
Yaejis debutsingel «New York ’93» kom ut i 2017, og With a Hammer er det første albumet hennar. Her konfronterer New York-artisten ein del av kjensleapparatet som vert kalla «sinne», men ikkje berre sinne: Blanda kjensler er no det vi oftast kjenner på.
Yaeji syng på ei blanding av koreansk og engelsk, og musikken inneheld element av triphop, elektronisk dansemusikk, hardtslåande rock, hardtslåande, breakcore-aktige opphakka trommerytmar, mjuke, til dels lystige melodiar, new age-fløyter, 00-tals chillout-elektronika, R&B med meir.
Syntharrangementet i opningssporet «Submerge FM» minner på underleg vis om Tsjajkovskijs Nøtteknekkaren; på avslutningslåten får Yaeji sikkeleg tilslag på den eksperimentelle balladen «Be Alone In This», spekka med fuktige vokaleffektar og klangen av melodisk slagverk.
Sinne blir i stor grad sett på som uakseptabelt i det moderne samfunnet: ei stygg og ekkel kjensle som strir mot positivitet og står i motsetnad til glede, ein del av den emosjonelle paletten som bør gøymast i mørkeret under lokket til det emosjonelle målarskrinet.
På omslaget til With a Hammer poserer Yaeji lik ein samurai med sleggje, eit verktøy som kan brukast til ymse slag slag og bank, og undertrykt sinne kan som kjent slå tilbake med renter.
Yaeji klemmer sinnet ut frå tuben og målar djupe studiar av det emosjonelle havet. Utslaget er ein mangefasettert, dynamisk og skiftande studie av sinnelagslandskapet, eit sonisk panorama der klare, glidande gradientar dominerer over skarpe, ambivalente kontrastar. With a Hammer er ei slagkraftig plate, og når musikken bankar på mine trommehinner, slår det meg at Yaeji har treft spikaren på hovudet.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er kunstnar, musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Pop/elektronisk
Yaeji:
With a Hammer
XL
Yaejis debutsingel «New York ’93» kom ut i 2017, og With a Hammer er det første albumet hennar. Her konfronterer New York-artisten ein del av kjensleapparatet som vert kalla «sinne», men ikkje berre sinne: Blanda kjensler er no det vi oftast kjenner på.
Yaeji syng på ei blanding av koreansk og engelsk, og musikken inneheld element av triphop, elektronisk dansemusikk, hardtslåande rock, hardtslåande, breakcore-aktige opphakka trommerytmar, mjuke, til dels lystige melodiar, new age-fløyter, 00-tals chillout-elektronika, R&B med meir.
Syntharrangementet i opningssporet «Submerge FM» minner på underleg vis om Tsjajkovskijs Nøtteknekkaren; på avslutningslåten får Yaeji sikkeleg tilslag på den eksperimentelle balladen «Be Alone In This», spekka med fuktige vokaleffektar og klangen av melodisk slagverk.
Sinne blir i stor grad sett på som uakseptabelt i det moderne samfunnet: ei stygg og ekkel kjensle som strir mot positivitet og står i motsetnad til glede, ein del av den emosjonelle paletten som bør gøymast i mørkeret under lokket til det emosjonelle målarskrinet.
På omslaget til With a Hammer poserer Yaeji lik ein samurai med sleggje, eit verktøy som kan brukast til ymse slag slag og bank, og undertrykt sinne kan som kjent slå tilbake med renter.
Yaeji klemmer sinnet ut frå tuben og målar djupe studiar av det emosjonelle havet. Utslaget er ein mangefasettert, dynamisk og skiftande studie av sinnelagslandskapet, eit sonisk panorama der klare, glidande gradientar dominerer over skarpe, ambivalente kontrastar. With a Hammer er ei slagkraftig plate, og når musikken bankar på mine trommehinner, slår det meg at Yaeji har treft spikaren på hovudet.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er kunstnar, musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.
Foto: Andreas Roksvåg
Syltynt
E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.