Oppsummering etter 30 år
Tobias Lindstad dyrkar det vemodige og lyriske.
Jazz
Tobias Lindstad Collective:
Kismet
Mathilde Groos Viddal, klarinett, bassklarinett, kontrabassklarinett og sopransaks; Øyvind Brække, trombone; Jacob Young, gitar; Adrian Myhr, bass; Andreas Wildhagen, trommer; Tobias Gustum Lindstad, vokal (3,4,5); Børge-Are Halvorsen, fløyter (4); Gunnar Halle, trompet (2); Håvard Enge, piano (7).
Losen Records
Komponisten, trombonisten og vokalisten Tobias Lindstad har valt å ha musikken som hobby, men til all lukke har han hatt drivkraft nok til å gjennomføra dette prosjektet. Kismet er ei oppsummering av mest 30 år med komponering. Håvard Enge har skrive ein særs grundig og god tekst i heftet som ligg ved utgjevinga, der han fortel om utviklinga av komposisjonane til Lindstad.
Lindstad overlèt til dei profesjonelle å traktera instrumenta, men syng på «Kismet», «Dream» (med tekst av den walisiske poeten Ronald Stuart Thomas) og «Singalong Song». Lindstad syng i typisk amerikansk crooner-stil, litt stivt med ein diskré vibrato.
Det ti minuttar lange tittelkuttet er avgjort den mest ambisiøse komposisjonen, med ein Coltranesk intro spelt på utsøkt vis av Viddal og Myhr. Brække kvitterer med eit melodiøst kor. Young er i hovudrolla på akustisk gitar i den sjarmerande «Dream». Alle tre solistane får olbogerom på «Singalong Song».
Myhr har sine augneblinkar i tospann med Viddal i nemnde «Kismet», men også på opningssporet «Introductory Improvisation over Kismet’s Bassline». Elles utgjer han eit diskré komp saman med Wildhagen.
Lindstad har gjort opp status etter ein mannsalder i teneste for musikken. Med assistanse frå gode hjelparar har dette blitt ei plate verd å lytta til.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz
Tobias Lindstad Collective:
Kismet
Mathilde Groos Viddal, klarinett, bassklarinett, kontrabassklarinett og sopransaks; Øyvind Brække, trombone; Jacob Young, gitar; Adrian Myhr, bass; Andreas Wildhagen, trommer; Tobias Gustum Lindstad, vokal (3,4,5); Børge-Are Halvorsen, fløyter (4); Gunnar Halle, trompet (2); Håvard Enge, piano (7).
Losen Records
Komponisten, trombonisten og vokalisten Tobias Lindstad har valt å ha musikken som hobby, men til all lukke har han hatt drivkraft nok til å gjennomføra dette prosjektet. Kismet er ei oppsummering av mest 30 år med komponering. Håvard Enge har skrive ein særs grundig og god tekst i heftet som ligg ved utgjevinga, der han fortel om utviklinga av komposisjonane til Lindstad.
Lindstad overlèt til dei profesjonelle å traktera instrumenta, men syng på «Kismet», «Dream» (med tekst av den walisiske poeten Ronald Stuart Thomas) og «Singalong Song». Lindstad syng i typisk amerikansk crooner-stil, litt stivt med ein diskré vibrato.
Det ti minuttar lange tittelkuttet er avgjort den mest ambisiøse komposisjonen, med ein Coltranesk intro spelt på utsøkt vis av Viddal og Myhr. Brække kvitterer med eit melodiøst kor. Young er i hovudrolla på akustisk gitar i den sjarmerande «Dream». Alle tre solistane får olbogerom på «Singalong Song».
Myhr har sine augneblinkar i tospann med Viddal i nemnde «Kismet», men også på opningssporet «Introductory Improvisation over Kismet’s Bassline». Elles utgjer han eit diskré komp saman med Wildhagen.
Lindstad har gjort opp status etter ein mannsalder i teneste for musikken. Med assistanse frå gode hjelparar har dette blitt ei plate verd å lytta til.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.
Foto: Andreas Roksvåg
Syltynt
E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.