Folkemusikk / Jazz / Samtidsmusikk

Inger Hannisdal:

North South East West

Inger Hannisdal, fiolin; Khalid Laaouam, altsaksofon og perkusjon; Frode Haltli, akkordeon; Adrian Myhr, bass; Michaela Antalová, trommer. OK World

Denne hausten har bydd på mange gode utgjevingar. Ei av dei som har overraska mest, er debutplata til Inger Hannisdal. Ho har studert arabisk musikk ved Université Antonine i Libanon og vore med i det syriske folkemusikkbandet Assaáleek. Hannisdal er oppteken av mikrotonalitet og asymmetriske groovar og har gjennom dette funne fellesnemnarar i arabisk musikktradisjon og norsk folkemusikk.

Bandet er skreddarsydd for prosjektet til Hannisdal. Haltli spelar kvarttoneakkordeon, og den marokkanske altsaksofonisten Laaouam fraserer perfekt. Dei vare balladane dominerer, men den underliggjande pulsen er aldri langt unna. Myhr og Antalová demonstrerer at diskresjon er ei dygd. Sjølv ikkje i låtar i raskare tempo, som til dømes «Virvler», går dei ut av den diskrete komprolla.

Up-tempo-låtane er med på å gje plata etterlengta variasjon, men det er i balladane Hannisdal syner låtskrivartalent utanom det vanlege. Det er også i desse låtane samspelet i bandet slår gneistar. Døma er mange, men samspelet mellom Hannisdal og Haltli i «Berceuse» og «Glitter» er to eksempel på musikalsk magi som denne plata har overflod av.

Plata er «både et eksperiment i nye tilnærminger til tonalitet, og et kjærlighetsbrev til multikulturalisme», heiter det i presseskrivet, men plata er først og fremst eit knippe glitrande komposisjonar som dannar grunnlag for uhyre interessant og kjenslevart samspel.

Lars Mossefinn

Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.