Nynorsk musikalsk akvarium
Lena Skjerdal sprudlar på vokal
Lena Skjerdal og Erik Halvorsen under konserten på Marked for Musikk 2020.
Foto: Den kulturelle skolesekken 2020.
Det meste
Kråkebollane
Konrad Kråkebolle og andre fjærefantar
Lena Skjerdal, vokal og perkusjon; Erik Håkon Halvorsen, tangentar og vokal; Knut Lothe, trommer, perkusjon og vokal; Ole Marius Sandberg, bass.
Ingebrigt Daviks Det hende i Taremareby har fått ein arvtakar i Lisbeth Dreyer og Per Ragnar Møklebys Konrad Kråkebolle og andre fjærefantar (Skald, 2014). Lena Skjerdal let seg sjarmera av dette undersjøiske universet og bestemte seg for å setja musikk til tekstane.
Skjerdal, Halvorsen og Lothe har i fellesskap skrive det meste av musikken og arrangert han. To låtar byggjer på tradisjonsstoff. Det har blitt ei framsyning trioen har turnert med i regi av Den kulturelle skulesekken i Vestland. I fjor sommar gjekk trioen i studio for å spela inn materialet, og då tok dei med Sandberg på bass. Det har gjeve musikken, som mest utan unntak inviterer til dans, eit naudsynt og solid fundament.
Alle dei fargerike skapningane blir skildra ved å bruka eit vidt spekter av sjangrar – afrobeat, swing, calypso, rockabilly, vals, tungrock og glatt jazzrock. Dei nyttar hemningslaust ei mengd klisjear – av og til lett karikert og alltid med eit glimt i auga. Dette er først og fremst ei plate for dei yngste i familien. Ho kan lyttast til i selskap med boka til Dreyer og Møkleby, eller ein kan bruka henne til å akkompagnera pantomimedans. Kven er flinkast å gestalta Bella Blåskjel eller Karolius Krabbe? Det er berre å kasta seg ut i det.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det meste
Kråkebollane
Konrad Kråkebolle og andre fjærefantar
Lena Skjerdal, vokal og perkusjon; Erik Håkon Halvorsen, tangentar og vokal; Knut Lothe, trommer, perkusjon og vokal; Ole Marius Sandberg, bass.
Ingebrigt Daviks Det hende i Taremareby har fått ein arvtakar i Lisbeth Dreyer og Per Ragnar Møklebys Konrad Kråkebolle og andre fjærefantar (Skald, 2014). Lena Skjerdal let seg sjarmera av dette undersjøiske universet og bestemte seg for å setja musikk til tekstane.
Skjerdal, Halvorsen og Lothe har i fellesskap skrive det meste av musikken og arrangert han. To låtar byggjer på tradisjonsstoff. Det har blitt ei framsyning trioen har turnert med i regi av Den kulturelle skulesekken i Vestland. I fjor sommar gjekk trioen i studio for å spela inn materialet, og då tok dei med Sandberg på bass. Det har gjeve musikken, som mest utan unntak inviterer til dans, eit naudsynt og solid fundament.
Alle dei fargerike skapningane blir skildra ved å bruka eit vidt spekter av sjangrar – afrobeat, swing, calypso, rockabilly, vals, tungrock og glatt jazzrock. Dei nyttar hemningslaust ei mengd klisjear – av og til lett karikert og alltid med eit glimt i auga. Dette er først og fremst ei plate for dei yngste i familien. Ho kan lyttast til i selskap med boka til Dreyer og Møkleby, eller ein kan bruka henne til å akkompagnera pantomimedans. Kven er flinkast å gestalta Bella Blåskjel eller Karolius Krabbe? Det er berre å kasta seg ut i det.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.