Nykomponert folkemusikk
Den norsk-svenske trioen Heilo byr på velklingande
samspel mellom akustisk gitar, hardingfele og klarinett.
Thomas Eriksson flankert av Anna Malmström med bassklarinett og Helga Myhr med hardingfele.
Foto: Fredrik Fridlund
Folkemusikk
Eriksson/Myhr/Malmström:
För sola skin’ på tak
Heilo
Mykje av den nyare samspelsbaserte folkemusikken er påverka av impulsar frå Sverige. Og på denne plata er det ein svensk gitarist – Thomas Eriksson – som har komponert ny folkemusikk som han sjølv framfører i samspel med den norske hardingfelespelaren Helga Myhr og den svenske klarinettisten Anna Malmström.
Gitaren får ofte rolla som «komp» i folkemusikkonstellasjonar. Dette har Eriksson vilja snu på ved å skapa «en instrumentering der vanlige melodiinstrumenter også kunne tilføre et spennende akkompagnement når gitaren fører melodien».
Og det er nettopp det at alle tre instrumenta vekslar mellom rollene som melodiinstrument og akkompagnement (eller noko midt mellom), som gjer dette spanande å lyda på. For elles er musikken sett saman av element ein har høyrt før, som slåtteliknande motiv og dur- eller mollakkordar i velkjende kombinasjonar.
Musikken er ofte melankolsk, men det er likevel noko luftig og lyst over det heile. Dette kjem dels av at musikken aldri er overarrangert eller påtrengande, og at alle instrumenta kling mjukt og vennleg. Skarpe kantar er heilt fråverande. Særleg når Malmström nyttar bassklarinetten, får lydbiletet tilført ein varme som lyfter prosjektet. Og det er i dei rolege melodiane musikken kjem best til sin rett, som i det viseaktige sporet «Å lykton», som avsluttar den drygt halvtimelange plata.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Folkemusikk
Eriksson/Myhr/Malmström:
För sola skin’ på tak
Heilo
Mykje av den nyare samspelsbaserte folkemusikken er påverka av impulsar frå Sverige. Og på denne plata er det ein svensk gitarist – Thomas Eriksson – som har komponert ny folkemusikk som han sjølv framfører i samspel med den norske hardingfelespelaren Helga Myhr og den svenske klarinettisten Anna Malmström.
Gitaren får ofte rolla som «komp» i folkemusikkonstellasjonar. Dette har Eriksson vilja snu på ved å skapa «en instrumentering der vanlige melodiinstrumenter også kunne tilføre et spennende akkompagnement når gitaren fører melodien».
Og det er nettopp det at alle tre instrumenta vekslar mellom rollene som melodiinstrument og akkompagnement (eller noko midt mellom), som gjer dette spanande å lyda på. For elles er musikken sett saman av element ein har høyrt før, som slåtteliknande motiv og dur- eller mollakkordar i velkjende kombinasjonar.
Musikken er ofte melankolsk, men det er likevel noko luftig og lyst over det heile. Dette kjem dels av at musikken aldri er overarrangert eller påtrengande, og at alle instrumenta kling mjukt og vennleg. Skarpe kantar er heilt fråverande. Særleg når Malmström nyttar bassklarinetten, får lydbiletet tilført ein varme som lyfter prosjektet. Og det er i dei rolege melodiane musikken kjem best til sin rett, som i det viseaktige sporet «Å lykton», som avsluttar den drygt halvtimelange plata.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.
Foto: Andreas Roksvåg
Syltynt
E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.