Nykomponert folkemusikk
Den norsk-svenske trioen Heilo byr på velklingande
samspel mellom akustisk gitar, hardingfele og klarinett.
Thomas Eriksson flankert av Anna Malmström med bassklarinett og Helga Myhr med hardingfele.
Foto: Fredrik Fridlund
Folkemusikk
Eriksson/Myhr/Malmström:
För sola skin’ på tak
Heilo
Mykje av den nyare samspelsbaserte folkemusikken er påverka av impulsar frå Sverige. Og på denne plata er det ein svensk gitarist – Thomas Eriksson – som har komponert ny folkemusikk som han sjølv framfører i samspel med den norske hardingfelespelaren Helga Myhr og den svenske klarinettisten Anna Malmström.
Gitaren får ofte rolla som «komp» i folkemusikkonstellasjonar. Dette har Eriksson vilja snu på ved å skapa «en instrumentering der vanlige melodiinstrumenter også kunne tilføre et spennende akkompagnement når gitaren fører melodien».
Og det er nettopp det at alle tre instrumenta vekslar mellom rollene som melodiinstrument og akkompagnement (eller noko midt mellom), som gjer dette spanande å lyda på. For elles er musikken sett saman av element ein har høyrt før, som slåtteliknande motiv og dur- eller mollakkordar i velkjende kombinasjonar.
Musikken er ofte melankolsk, men det er likevel noko luftig og lyst over det heile. Dette kjem dels av at musikken aldri er overarrangert eller påtrengande, og at alle instrumenta kling mjukt og vennleg. Skarpe kantar er heilt fråverande. Særleg når Malmström nyttar bassklarinetten, får lydbiletet tilført ein varme som lyfter prosjektet. Og det er i dei rolege melodiane musikken kjem best til sin rett, som i det viseaktige sporet «Å lykton», som avsluttar den drygt halvtimelange plata.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Folkemusikk
Eriksson/Myhr/Malmström:
För sola skin’ på tak
Heilo
Mykje av den nyare samspelsbaserte folkemusikken er påverka av impulsar frå Sverige. Og på denne plata er det ein svensk gitarist – Thomas Eriksson – som har komponert ny folkemusikk som han sjølv framfører i samspel med den norske hardingfelespelaren Helga Myhr og den svenske klarinettisten Anna Malmström.
Gitaren får ofte rolla som «komp» i folkemusikkonstellasjonar. Dette har Eriksson vilja snu på ved å skapa «en instrumentering der vanlige melodiinstrumenter også kunne tilføre et spennende akkompagnement når gitaren fører melodien».
Og det er nettopp det at alle tre instrumenta vekslar mellom rollene som melodiinstrument og akkompagnement (eller noko midt mellom), som gjer dette spanande å lyda på. For elles er musikken sett saman av element ein har høyrt før, som slåtteliknande motiv og dur- eller mollakkordar i velkjende kombinasjonar.
Musikken er ofte melankolsk, men det er likevel noko luftig og lyst over det heile. Dette kjem dels av at musikken aldri er overarrangert eller påtrengande, og at alle instrumenta kling mjukt og vennleg. Skarpe kantar er heilt fråverande. Særleg når Malmström nyttar bassklarinetten, får lydbiletet tilført ein varme som lyfter prosjektet. Og det er i dei rolege melodiane musikken kjem best til sin rett, som i det viseaktige sporet «Å lykton», som avsluttar den drygt halvtimelange plata.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Nicolai Heiberg-Evenstad og Markus Lund er yngre enn fedrane sine, men likevel gode.
Foto: Norsk bridgeforbund
«Bridge er så vanedannande og tidkrevjande at det kan gå på kostnad av både studium, arbeid, kjærleiksliv, eigne born, barneborn og liknande.»
Reisande på Gardermoen i juni i år. Oslo lufthamn er i særklasse den mest lønsame flyplassen Avinor driv. Dei aller fleste norske flyplassane går med underskot.
Foto: Javad Parsa / NTB
Avinor-krisa tok ikkje slutt da pandemitiltaka gjorde det. Kan det vere styringsmodellen det er noko gale med?
Cissy Houston
Wikimedia Commons
Arkivet: Emily «Cissy» Houston (1933–2024)
Berlin: Med bandet kring seg står Bob Dylan ved flygelet og spelar munnspel.
Foto: Håvard Rem
Som å lesa ei bok
Dylan (83) vert eldre, men skriv og syng betre.
Teikning: May Linn Clement