Rock

Anohni and the Johnsons:

My Back Was A Bridge For You To Cross

Secretly Canadian / Playground

Eg har lytta mykje til Anohni i det siste og stadig vendt tilbake til vårens singel, «It Must Change». Kva er det som må endre seg? «The way you talk to me», heiter det i låten, «the things you do to me». Eg høyrer songen som ei insistering på toleranse og menneskeverd – eit krav med sterke klangbotnar idet dei siste dagane av pridemånaden straks er bak oss.

My Back Was A Bridge For You To Cross, albumet låten er henta frå, er ute om ei veke, og det er ikkje vanskeleg å sjå at omslagsfotografiet i høgste grad medverkar til å gjere utgivinga til ei politisk ytring. Portrettet av menneskerettsaktivisten Marsha P. Johnson, teke av Alvin Baltrop på 1970-talet, vender seg til den som skal til å lytte – eit krav om å møte blikket til den andre.

Anohni har sjølv forklart at songane denne gongen skal mane til fellesskap og felles kamp. Ei viktig inspirasjonskjelde for den sosialt engasjerte musikken er Marvin Gayes klassiske protestsoul på What’s Going On (1971), og det er ikkje minst lett å høyre dette på «It Must Change», som også er sommarleg og lett på foten.

I forlenginga av alt dette ligg det også ei von om at musikken skal vere ein slags medisin mot apatien, og romme ei slags mjukt formulert fordring. Det har gått sju år sidan Hopelessness, den førre plata til Anohni, kom ut. Når tapet av meining brer om seg, kan isolasjon og sinne opne seg som ein farleg utveg. My Back Was A Bridge For You To Cross kan tolkast som ei feiring av motsett impuls, av trongen til å kome saman, i gateparadar så vel som kreative samarbeid. På Hopelessness, som på tidlegare utgivingar, komponerte og produserte artisten sjølv, medan eitt nært samarbeid har spelt ei særleg viktig rolle på sommarens album, nemleg det med Jimmy Hogarth.

Soulprodusenten vart nemleg invitert inn alt medan materialet berre var på skissestadiet. Anohni tok med seg ei notatbok med tekstar og idear, og dei to sette seg til i studio saman – artisten ved pianoet, og produsenten med gitaren – og laga ei rekkje demoar. Deretter samla Hogarth saman eit band, med Leo Abrahams, Chris Vatalaro og Sam Dixon, medan Rob Moose har stått for dei fine strykearrangementa.

Det dreier seg om – som lesaren kanskje alt har skjøna – ei idérik, samansett plate. Musikken peikar tilbake på djupe tradisjonar, mellom anna amerikansk soul og britisk folk, medan tekstane går rett inn i vår eiga konfliktfulle samtid og rettar blikket mot ei uviss framtid.

Røysta til Anohni er like nær som alltid, og fleire av songane her vil gå inn mellom favorittane av denne artisten, som den vakre balladen «Sliver of Ice», og ikkje minst låten som for denne lyttaren er høgdepunktet denne gongen, «Scapegoat», som med sine vel fem minutt sette meg heilt ut då eg først høyrde han, og som eg har vendt tilbake til så mange gonger dei siste vekene.

My Back Was A Bridge For You To Cross kjem til å følgje meg gjennom sommaren og har fått meg til å leite fram tidlegare plater av Anohni. Dermed vart det også ei påminning om kva formidabel låtskrivar, komponist og songar vi har med å gjere.

Albumet kjem ut 7. juli.

Øyvind Vågnes

Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.