Medrivande tyggegummi-new-age-pop
Caroline Polacheks nye album overraskar støtt og stadig – med overdådig folk-pop, drum’n’bass og sekkepipe.
Pop
Caroline Polachek:
Desire, I Want To Turn Into You
Perpetual Novice
Desire, I Want To Turn Into You er den amerikanske artisten Caroline Polacheks fjerde album, og det startar med 2000-talstyggegummipoplåta «Welcome To My Island». «Hope you like me, you ain’t leaving», syng ho, og resten av plata er sanneleg ein spinnvill berg-og-dalbanetur inn og opp og ned i djupet av det menneskelege kjensleapparatet som det skal godt gjerast å vende øyra bort frå.
Stilen er ekstremt variert, samanflytande og fasettert. Songen «Sunset» flørtar med flamenco, «Fly To You» (med Dido og Grimes med på laget) er driven av raske, men mjuke drum’n’bass-rytmar. Her finst dembowrytmar, sekkepipe og syntetiske keltiske folkeinstrument, og arrangementa er stappfulle av uventa vendingar; legg til dømes merke til fuglekvitteret og spedbarnsbablinga i songen «Bunny Is A Rider».
Polachek er inspirert av artistar som Kate Bush og Mishio Ogawa, og med «Butterfly Net» og «Smoke» blir det svulstige og sentimentale skrudd opp til 110 prosent, overlest med nikk til Celine Dions overdådige Titanic-musikk, Enyas new-age-pop og 90-tals Disney teiknefilmballadar. Og godt er det.
Polachek handsamar store kjensler med glimt i auget og subtil humor, noko som speglar seg i musikkvideoane, der Polachek trampedansar i vinstampen og ser ut til å dra sjåaren – i form av ein slags okse – med seg gjennom labyrintiske omgjevnader spekka med små og store detaljar og notat i periferien av scenografien. På kodaen til sistesporet «Billions» er det som om heile menneskeheita syng med i kor. Det heile balanserer på ei knivsegg mellom pretensjon og parodi, og endar opp som ein overveldande og vakker emosjonell rundtur.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er musikar, kunstnar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Pop
Caroline Polachek:
Desire, I Want To Turn Into You
Perpetual Novice
Desire, I Want To Turn Into You er den amerikanske artisten Caroline Polacheks fjerde album, og det startar med 2000-talstyggegummipoplåta «Welcome To My Island». «Hope you like me, you ain’t leaving», syng ho, og resten av plata er sanneleg ein spinnvill berg-og-dalbanetur inn og opp og ned i djupet av det menneskelege kjensleapparatet som det skal godt gjerast å vende øyra bort frå.
Stilen er ekstremt variert, samanflytande og fasettert. Songen «Sunset» flørtar med flamenco, «Fly To You» (med Dido og Grimes med på laget) er driven av raske, men mjuke drum’n’bass-rytmar. Her finst dembowrytmar, sekkepipe og syntetiske keltiske folkeinstrument, og arrangementa er stappfulle av uventa vendingar; legg til dømes merke til fuglekvitteret og spedbarnsbablinga i songen «Bunny Is A Rider».
Polachek er inspirert av artistar som Kate Bush og Mishio Ogawa, og med «Butterfly Net» og «Smoke» blir det svulstige og sentimentale skrudd opp til 110 prosent, overlest med nikk til Celine Dions overdådige Titanic-musikk, Enyas new-age-pop og 90-tals Disney teiknefilmballadar. Og godt er det.
Polachek handsamar store kjensler med glimt i auget og subtil humor, noko som speglar seg i musikkvideoane, der Polachek trampedansar i vinstampen og ser ut til å dra sjåaren – i form av ein slags okse – med seg gjennom labyrintiske omgjevnader spekka med små og store detaljar og notat i periferien av scenografien. På kodaen til sistesporet «Billions» er det som om heile menneskeheita syng med i kor. Det heile balanserer på ei knivsegg mellom pretensjon og parodi, og endar opp som ein overveldande og vakker emosjonell rundtur.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er musikar, kunstnar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Laila Goody, Maria Ómarsdóttir Austgulen, Trond Espen Seim og John Emil Jørgenrud i nachspielet frå helvete som stykket til Edward Albee blir kalla.
Foto: Erika Hebbert
Sterkt om livsløgn og overleving
Gode skodespelarprestasjonar i intens kamp på liv og død.
Den nye statsministeren i Frankrike, Michel Barnier, blir klappa inn av den utgåande, Gabriel Attal, i ein seremoni på Hôtel Matignon i Paris 5. september.
Foto: Stephane De Sakutin / Reuters / NTB
Ny statsminister med gjeld, utan budsjett
No lyt alt skje raskt i fransk politikk for å avverje nye kriser.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl på veg til pressetreffet om motarbeiding av kriminalitet. Også statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum deltok.
Foto: Thomas Fure / NTB
– No ser me effekten av færre politifolk
Det er mykje regjeringa kunne gjort som dei ikkje har gjort. Me er ikkje imponerte, seier Helge André Njåstad (FrP).
Den oppdaterte boka om rettens ironi er ei samling av tekstar frå Rune Slagstad gjennom førti år.
Foto: André Johansen / Pax Forlag
Jussen som styringsverktøy
Rettens ironi, no i fjerde og utvida utgåve, har for lengst blitt ein klassikar i norsk idé- og rettshistorie.
Finn Olstad har doktorgrad i historie og er tidlegare professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved Noregs idrettshøgskule.
Foto: Edvard Thorup
Det nye klassesamfunnet
Finn Olstads nye bok er eit lettlese innspel til ei sårt tiltrengd innsikt i skilnaden mellom fakta og ideologi.
Papiravisa