Lyttande samspel
Spanande tolkingar av tolv særmerkte komposisjonar
Jazz
Julia Hülsmann Quartet
The Next Door
Uli Kempendorff, tenorsaksofon, Julia Hülsmann, piano, Marc Muellbauer, bass og Heinrich Köbberling, trommer.
ECM
Kvartetten som i 2019 gav ut den kritikarroste Not Far from Here var i Frankrike i mars i år og spelte inn oppfølgjaren The Next Door. I 2019 var Kempendorff fersk i eit band som hadde jobba saman i 17 år. Trass i pandemien har kvartetten spelt mykje saman, og samspelet på The Next Door er om mogeleg endå meir intuitivt enn på førre plata. Komposisjonane er ei fin blanding av former der alle står fram med individuelt særpreg.
Hülsmann understrekar den fridomen ho har til å gå inn i ulike roller, og dette kan gjerast saumlaust «fordi me heile tid lyttar til kvarandre». «Det er den første og viktigaste prioriteten vår.» Det lågmælte og ettertenksame er noko som går att og er den blå tråden gjennom plata. Sjølv om det går unna i raskt tempo, som i Muellbauers «Wasp at the window» og Hülsmanns «Fluid», er det aldri noko heseblesande over musiseringa.
På enkelte låtar er det rom for solistiske manifestasjonar i tradisjonell forstand, men mykje av den spontane skaparkrafta ligg i det lyttande samspelet.
Også på denne plata tolkar dei ei populærmusikalsk sviske. Valet har falle på Prince, Coleman og Melvoins «Sometimes it snows in April». Den nakne og enkle versjonen med eit less is more-kor av Hülsmann formidlar vemodet og sorga i originalen på overtydande vis.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz
Julia Hülsmann Quartet
The Next Door
Uli Kempendorff, tenorsaksofon, Julia Hülsmann, piano, Marc Muellbauer, bass og Heinrich Köbberling, trommer.
ECM
Kvartetten som i 2019 gav ut den kritikarroste Not Far from Here var i Frankrike i mars i år og spelte inn oppfølgjaren The Next Door. I 2019 var Kempendorff fersk i eit band som hadde jobba saman i 17 år. Trass i pandemien har kvartetten spelt mykje saman, og samspelet på The Next Door er om mogeleg endå meir intuitivt enn på førre plata. Komposisjonane er ei fin blanding av former der alle står fram med individuelt særpreg.
Hülsmann understrekar den fridomen ho har til å gå inn i ulike roller, og dette kan gjerast saumlaust «fordi me heile tid lyttar til kvarandre». «Det er den første og viktigaste prioriteten vår.» Det lågmælte og ettertenksame er noko som går att og er den blå tråden gjennom plata. Sjølv om det går unna i raskt tempo, som i Muellbauers «Wasp at the window» og Hülsmanns «Fluid», er det aldri noko heseblesande over musiseringa.
På enkelte låtar er det rom for solistiske manifestasjonar i tradisjonell forstand, men mykje av den spontane skaparkrafta ligg i det lyttande samspelet.
Også på denne plata tolkar dei ei populærmusikalsk sviske. Valet har falle på Prince, Coleman og Melvoins «Sometimes it snows in April». Den nakne og enkle versjonen med eit less is more-kor av Hülsmann formidlar vemodet og sorga i originalen på overtydande vis.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.