JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Høge tempo

Masaaki Suzuki spelar Bachs orgelmusikk med kvikke fingrar og føter.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Treutmann-orgelet (1737) i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Treutmann-orgelet (1737) i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

Treutmann-orgelet (1737) i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Treutmann-orgelet (1737) i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

2756
20230908
2756
20230908

CD

Johann Sebastian Bach:

Bach Organ Works
Vol. 4

Masaaki Suzuki, orgel.
BIS 2023.

Instrumentet japanaren Masaaki Suzuki spelar på i volum 4 i serien med alle Johann Sebastian Bachs (1685–1750) orgelverk, er eit av dei finaste og best bevarte tyske orgla frå barokken. I den katolske St. Georg-kyrkja i Grauhof søraust for Hannover reiste orgelbyggjaren Christian Treutmann mellom 1734 og 1737 sitt magnum opus: eit svært instrument med tre manual (klaviatur) og pedalar som merkjer seg ut med sine linne, intime strykestemmer. Denne pipetypen, som me veit at Bach sette spesielt pris på, imiterer klangen av strykeinstrumentet viola da gamba. Ein meir kuriøs effekt ved Treutmann-orgelet er det komplette, innebygde klokkespelet som nyss er restaurert.

Treutmann har elles ein indirekte forbindelse til Noreg. Han var nemleg læremeisteren til Joachim Wagner, den tyske orgelbyggjaren som i 1741 laga barokkorgelet i Nidarosdomen.

Syngande

Suzuki er mest kjend som cembalist, dirigent og grunnleggjar av Bach Collegium Japan. Innspelingsserien hans med alle Bach-kantatane tykkjer eg er den beste i sitt slag. Men på dette albumet spelar han altså orgel, nærare bestemt to store preludium og fugar, i tillegg til 26 stykke frå Orgel-Büchlein («Den vesle orgelboka»), ei samling stutte koralforspel over melodiar frå den lutherske salmeboka.

Plata er forma som eit avvekslingsrikt konsertprogram. Teknisk er Suzukis orgelspel lytefritt, med presis artikulasjon i både fingrar og føter og fin sans for agogikk, altså dei små tempoforskyvingane som ikkje er noterte, men som det blir overlate til utøvaren å utføra. Best er han i koralforspela, der han tek seg god tid og får salmemelodiane til å synga. Andre stader er der godt driv, til dømes i In dulci jubilo, BWV 608, julesalmen me i Bernt Støylens omsetjing kjenner som «Eg synger julekvad».

Spenstige triller

Likevel tykkjer eg stundom at Suzuki spelar orgelet som om det skulle ha vore ein cembalo. Tempoa i preludia og fugane tenderer til det hektiske. Fyrstesatsen i Preludium og fuge i a-moll, BWV 543, har eldfullt uttrykk, med snøgge noterekkjer som han framfører som ein virtuos fiolinist. Men han lèt ikkje alltid dei lange notane få nok plass; orgeltonen får ikkje klunge skikkeleg ut. På cembalo, der lyden kjem straks, men ikkje varer lenge, ville denne spelemåten fungert optimalt.

Preludium og fuge i c-moll, BWV 549, lèt betre. Begge satsane opnar med ein pedalsolo der Suzuki briljerer. Sjeldan har eg høyrt så flittig og velfrasert fotarbeid hjå ein organist, med elegante, spenstige pedaltriller.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

CD

Johann Sebastian Bach:

Bach Organ Works
Vol. 4

Masaaki Suzuki, orgel.
BIS 2023.

Instrumentet japanaren Masaaki Suzuki spelar på i volum 4 i serien med alle Johann Sebastian Bachs (1685–1750) orgelverk, er eit av dei finaste og best bevarte tyske orgla frå barokken. I den katolske St. Georg-kyrkja i Grauhof søraust for Hannover reiste orgelbyggjaren Christian Treutmann mellom 1734 og 1737 sitt magnum opus: eit svært instrument med tre manual (klaviatur) og pedalar som merkjer seg ut med sine linne, intime strykestemmer. Denne pipetypen, som me veit at Bach sette spesielt pris på, imiterer klangen av strykeinstrumentet viola da gamba. Ein meir kuriøs effekt ved Treutmann-orgelet er det komplette, innebygde klokkespelet som nyss er restaurert.

Treutmann har elles ein indirekte forbindelse til Noreg. Han var nemleg læremeisteren til Joachim Wagner, den tyske orgelbyggjaren som i 1741 laga barokkorgelet i Nidarosdomen.

Syngande

Suzuki er mest kjend som cembalist, dirigent og grunnleggjar av Bach Collegium Japan. Innspelingsserien hans med alle Bach-kantatane tykkjer eg er den beste i sitt slag. Men på dette albumet spelar han altså orgel, nærare bestemt to store preludium og fugar, i tillegg til 26 stykke frå Orgel-Büchlein («Den vesle orgelboka»), ei samling stutte koralforspel over melodiar frå den lutherske salmeboka.

Plata er forma som eit avvekslingsrikt konsertprogram. Teknisk er Suzukis orgelspel lytefritt, med presis artikulasjon i både fingrar og føter og fin sans for agogikk, altså dei små tempoforskyvingane som ikkje er noterte, men som det blir overlate til utøvaren å utføra. Best er han i koralforspela, der han tek seg god tid og får salmemelodiane til å synga. Andre stader er der godt driv, til dømes i In dulci jubilo, BWV 608, julesalmen me i Bernt Støylens omsetjing kjenner som «Eg synger julekvad».

Spenstige triller

Likevel tykkjer eg stundom at Suzuki spelar orgelet som om det skulle ha vore ein cembalo. Tempoa i preludia og fugane tenderer til det hektiske. Fyrstesatsen i Preludium og fuge i a-moll, BWV 543, har eldfullt uttrykk, med snøgge noterekkjer som han framfører som ein virtuos fiolinist. Men han lèt ikkje alltid dei lange notane få nok plass; orgeltonen får ikkje klunge skikkeleg ut. På cembalo, der lyden kjem straks, men ikkje varer lenge, ville denne spelemåten fungert optimalt.

Preludium og fuge i c-moll, BWV 549, lèt betre. Begge satsane opnar med ein pedalsolo der Suzuki briljerer. Sjeldan har eg høyrt så flittig og velfrasert fotarbeid hjå ein organist, med elegante, spenstige pedaltriller.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Fleire artiklar

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén
Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén

Teikning: May Linn Clement

BokMeldingar
Olav H. Hauge

Olav H. Hauge-dagbøkene

15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Foto: Michael Putland / ECM Records

MusikkMeldingar
Lars Mossefinn

Hand-i-hanske-duo

Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Foto: Julie Engvik

BokMeldingar
Sindre Ekrheim

Noko for seg sjølv og noko for kvarandre

Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge
Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis