JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Hoem og Hoem funkar som ei kule

Ine Hoem er ein framifrå tekstformidlar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1651
20211217
1651
20211217

Viser/pop

Ine Hoem:

Alt vi har kjært

Ine Hoem, vokal; Markus Lillehaug Johnsen, gitar; Andreas Ulvo, tangentinstrument; Jo Berger Myhre, bass; Pål Hausken, trommer; Mathias Eick, trompet (4); Thorbjørn Harr, vokal (7)
Slaraffensongs

Det var med blanda forventningar eg sette på denne CD-en. Kor godt ville det litterære universet til Edvard Hoem gå i hop med det musikalske universet til Ine Hoem? Det enkle svaret er – heilt ok.

Alle dei ni songane har tekst av Edvard Hoem, men Ine Hoem har fått hjelp av Henning Sommerro og Håkon Berge med komponeringa. Sommerro har signert tre låtar, og Berge har sett tone til det absolutte høgdepunktet på plata «No stig vår song». Berge har på magisk vis konstruert ein melodi og ei harmonisering som gjev ei perpetuum mobile-kjensle.

Arrangementa er oftast sparsame, og det fine bandet ho har med seg, legg kledeleg band på seg. Lydbiletet set vokalen i framgrunnen, og tekstane vert formidla krystallklart på ein liketil måte. Sommerros «Sorgsalme» og Hoems eigen «Alt vi har kjært» illustrerer dette på framifrå vis. (Likevel hadde det vore ynskjeleg at tekstane stod på omslaget.)

Minst vellukka er «Så syng eg da ein song for deg». Teksten kjem ikkje til sin rett i denne raske og føreseielege poplåten, men dette er det eine unnataket. Elles opnar produksjonen ikkje opp for improviserte sekvensar. Unnataket er «Den fattige Gud» der Mathias Eick på karakteristisk vis serverer eit kort og formfullenda trompetkor. Ei plate for mørke vinterkveldar.

Lars Mossefinn

Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Viser/pop

Ine Hoem:

Alt vi har kjært

Ine Hoem, vokal; Markus Lillehaug Johnsen, gitar; Andreas Ulvo, tangentinstrument; Jo Berger Myhre, bass; Pål Hausken, trommer; Mathias Eick, trompet (4); Thorbjørn Harr, vokal (7)
Slaraffensongs

Det var med blanda forventningar eg sette på denne CD-en. Kor godt ville det litterære universet til Edvard Hoem gå i hop med det musikalske universet til Ine Hoem? Det enkle svaret er – heilt ok.

Alle dei ni songane har tekst av Edvard Hoem, men Ine Hoem har fått hjelp av Henning Sommerro og Håkon Berge med komponeringa. Sommerro har signert tre låtar, og Berge har sett tone til det absolutte høgdepunktet på plata «No stig vår song». Berge har på magisk vis konstruert ein melodi og ei harmonisering som gjev ei perpetuum mobile-kjensle.

Arrangementa er oftast sparsame, og det fine bandet ho har med seg, legg kledeleg band på seg. Lydbiletet set vokalen i framgrunnen, og tekstane vert formidla krystallklart på ein liketil måte. Sommerros «Sorgsalme» og Hoems eigen «Alt vi har kjært» illustrerer dette på framifrå vis. (Likevel hadde det vore ynskjeleg at tekstane stod på omslaget.)

Minst vellukka er «Så syng eg da ein song for deg». Teksten kjem ikkje til sin rett i denne raske og føreseielege poplåten, men dette er det eine unnataket. Elles opnar produksjonen ikkje opp for improviserte sekvensar. Unnataket er «Den fattige Gud» der Mathias Eick på karakteristisk vis serverer eit kort og formfullenda trompetkor. Ei plate for mørke vinterkveldar.

Lars Mossefinn

Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis