Hannisdal vågar og vinn
Dette er ei perle av ei soloplate.
Inger Hannisdal og fiolinen er åleine på det nye albumet.
Foto: Lama S. Riman
Jazz / Folkemusikk / Samtidsmusikk
Inger Hannisdal:
Free Folk
Inger Hannisdal, fiolin. Fiol Records
Hannisdal gav ut North South, East West i 2022 – ei av dei mest spanande platene det året. Plata hadde mange kvalitetar, mellom anna eit framifrå samspel, men først og fremst særmerkte komposisjonar. Ein kunne såleis venta meir av det same, men nei, Hannisdal utfordrar seg sjølv og lydaren ved å gå i motsett lei.
Soloformatet er krevjande. Å skapa ein halvtime med musikk ved hjelp av fiolin, boge og nokre studiomikrofonar som held lydaren fast, er det ikkje alle som maktar. Mange som gjev ut soloplater, tyr til ymse pålegg, inkludert perkusjon og elektronikk, men Hannisdal står i det og har reinska uttrykket for alt anna enn fiolinen. Det er berre Nils Økland som gjer noko like spanande som Hannisdal her på berget.
Plata inneheld åtte komposisjonar, alle førte i pennen av Hannisdal. Det er ikkje snakk om fri improvisasjon, men vakkert strukturerte stykke som alle er å finna i spaningsfeltet mellom samtids- og folkemusikken. Denne spenninga er aller sterkast til stades i tittelkuttet «Free Folk». Dette er også komposisjonen som har den mest fascinerande forma.
Lydbiletet er nake og gjennomsiktig, og dynamikken er herleg nyansert. Ho brukar ei mengd teknikkar og verkemiddel, men det har alltid ei musikalske grunngjeving. Inger Hannisdal leverer nok ein gong!
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz / Folkemusikk / Samtidsmusikk
Inger Hannisdal:
Free Folk
Inger Hannisdal, fiolin. Fiol Records
Hannisdal gav ut North South, East West i 2022 – ei av dei mest spanande platene det året. Plata hadde mange kvalitetar, mellom anna eit framifrå samspel, men først og fremst særmerkte komposisjonar. Ein kunne såleis venta meir av det same, men nei, Hannisdal utfordrar seg sjølv og lydaren ved å gå i motsett lei.
Soloformatet er krevjande. Å skapa ein halvtime med musikk ved hjelp av fiolin, boge og nokre studiomikrofonar som held lydaren fast, er det ikkje alle som maktar. Mange som gjev ut soloplater, tyr til ymse pålegg, inkludert perkusjon og elektronikk, men Hannisdal står i det og har reinska uttrykket for alt anna enn fiolinen. Det er berre Nils Økland som gjer noko like spanande som Hannisdal her på berget.
Plata inneheld åtte komposisjonar, alle førte i pennen av Hannisdal. Det er ikkje snakk om fri improvisasjon, men vakkert strukturerte stykke som alle er å finna i spaningsfeltet mellom samtids- og folkemusikken. Denne spenninga er aller sterkast til stades i tittelkuttet «Free Folk». Dette er også komposisjonen som har den mest fascinerande forma.
Lydbiletet er nake og gjennomsiktig, og dynamikken er herleg nyansert. Ho brukar ei mengd teknikkar og verkemiddel, men det har alltid ei musikalske grunngjeving. Inger Hannisdal leverer nok ein gong!
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Nicolai Heiberg-Evenstad og Markus Lund er yngre enn fedrane sine, men likevel gode.
Foto: Norsk bridgeforbund
«Bridge er så vanedannande og tidkrevjande at det kan gå på kostnad av både studium, arbeid, kjærleiksliv, eigne born, barneborn og liknande.»
Reisande på Gardermoen i juni i år. Oslo lufthamn er i særklasse den mest lønsame flyplassen Avinor driv. Dei aller fleste norske flyplassane går med underskot.
Foto: Javad Parsa / NTB
Avinor-krisa tok ikkje slutt da pandemitiltaka gjorde det. Kan det vere styringsmodellen det er noko gale med?
Cissy Houston
Wikimedia Commons
Arkivet: Emily «Cissy» Houston (1933–2024)
Berlin: Med bandet kring seg står Bob Dylan ved flygelet og spelar munnspel.
Foto: Håvard Rem
Som å lesa ei bok
Dylan (83) vert eldre, men skriv og syng betre.
Teikning: May Linn Clement