Grundig og godt tonalitetseksperiment
Grovens teoriar frå 1920-åra er realiserte som samtidsmusikk.
FOLKEMUSIKK/ELEKTRONIKA
Naaljos Ljom:
Naaljos Ljom
Anders S. Hana: elgitar, langeleik og munnharpe; Morten Joh: analog synth, elektronikk
Motvind Records
Tonalitetsspørsmålet har lenge oppteke norske folkemusikkgranskarar. Mykje av denne teorien er matematisk basert og kan vera vanskeleg å skjøna, men det handlar om tonar som finst mellom dei vanlege halvtonetrinna i skalasystemet ein nyttar i konvensjonell notasjon. Naturtonar og overtonerekkjer er òg sentrale omgrep.
Dei stavangerbaserte musikarane Anders S. Hana og Morten Joh er mest kjende for alternative musikkformer som støyrock og frijazz, men her har dei dykka djupt ned i delar av folkemusikken. Det som særmerker prosjektet, er at det handlar om langt meir enn dei ofte overflatiske blandingane av folkemusikk og jazz/rock. Eit av dei få prosjekta som kan minna om dette, er Ola Snortheims (kjend som trommeslagar i De Press og Circus Modern) «Langsomt mot nord» frå 80-åra.
Dei musikalske ideane er praktiske utprøvingar av Grovens teoriar. Hana har lært seg å spela langeleik og munnharpe, som han nyttar i tillegg til ein modifisert gitar. Dei analoge synthane er dessutan stemte i samsvar med dei tradisjonelle instrumenta (og teoriane til Groven). I tillegg spelar Olav Christer Rossebø hardingfele og Kenneth Lien syng på kvar sitt spor.
Dei seks spora tek utgangspunkt i slåttar/songar frå folkemusikkarkiva. Av og til ligg melodien langt framme i lydbiletet, andre gonger er melodien spelt av i svært låg fart og kling meir uattkjenneleg. Det rytmiske elementet er sterkt til stades og tek utgangspunkt i trampinga i tradisjonell framføring, men det elektroniske lydbiletet gjev vel så sterke assosiasjonar til techno og annan klubbmusikk.
Dette er den svakaste sida av produksjonen. Medan dei akustiske og elektroniske lydane smeltar godt saman og den grundige utprøvinga av tonalitet tilfører dei melodiske og harmoniske elementa kompleksitet og djupn, er dei perkussive lydane tilsvarande enkle. Men som heilskap er dette eit fascinerande eksperiment prega av grundig arbeid med kjeldemateriale, teori, instrumentbruk og produksjon.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
FOLKEMUSIKK/ELEKTRONIKA
Naaljos Ljom:
Naaljos Ljom
Anders S. Hana: elgitar, langeleik og munnharpe; Morten Joh: analog synth, elektronikk
Motvind Records
Tonalitetsspørsmålet har lenge oppteke norske folkemusikkgranskarar. Mykje av denne teorien er matematisk basert og kan vera vanskeleg å skjøna, men det handlar om tonar som finst mellom dei vanlege halvtonetrinna i skalasystemet ein nyttar i konvensjonell notasjon. Naturtonar og overtonerekkjer er òg sentrale omgrep.
Dei stavangerbaserte musikarane Anders S. Hana og Morten Joh er mest kjende for alternative musikkformer som støyrock og frijazz, men her har dei dykka djupt ned i delar av folkemusikken. Det som særmerker prosjektet, er at det handlar om langt meir enn dei ofte overflatiske blandingane av folkemusikk og jazz/rock. Eit av dei få prosjekta som kan minna om dette, er Ola Snortheims (kjend som trommeslagar i De Press og Circus Modern) «Langsomt mot nord» frå 80-åra.
Dei musikalske ideane er praktiske utprøvingar av Grovens teoriar. Hana har lært seg å spela langeleik og munnharpe, som han nyttar i tillegg til ein modifisert gitar. Dei analoge synthane er dessutan stemte i samsvar med dei tradisjonelle instrumenta (og teoriane til Groven). I tillegg spelar Olav Christer Rossebø hardingfele og Kenneth Lien syng på kvar sitt spor.
Dei seks spora tek utgangspunkt i slåttar/songar frå folkemusikkarkiva. Av og til ligg melodien langt framme i lydbiletet, andre gonger er melodien spelt av i svært låg fart og kling meir uattkjenneleg. Det rytmiske elementet er sterkt til stades og tek utgangspunkt i trampinga i tradisjonell framføring, men det elektroniske lydbiletet gjev vel så sterke assosiasjonar til techno og annan klubbmusikk.
Dette er den svakaste sida av produksjonen. Medan dei akustiske og elektroniske lydane smeltar godt saman og den grundige utprøvinga av tonalitet tilfører dei melodiske og harmoniske elementa kompleksitet og djupn, er dei perkussive lydane tilsvarande enkle. Men som heilskap er dette eit fascinerande eksperiment prega av grundig arbeid med kjeldemateriale, teori, instrumentbruk og produksjon.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Historieforvanskingar
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Papiravisa