Grannsamt galanteri
Andrea Coen realiserer Telemanns underfundige danseprosjekt.
Galant systematikk: Georg Philipp Telemann (1681–1767) på eit koparstikk frå 1740-åra.
CD
Georg Philipp Telemann:
100 Menuets
Andrea Coen, cembalo. Brilliant Classics 2021
Telemann var si tids mest populære komponist i det ikkje-katolske Tyskland. Han var kantor og komponerte veldig mykje kyrkjemusikk, nærare 2000 kantatar og mest 50 pasjonar. Men verdsleg musikk av den moteriktige sorten interesserte han kanskje endå meir enn det sakrale.
Spesielt er at han her kombinerte barokkens grannsemd – hangen til systematikk og talsymbolikk – med den galante tidas krav til lettskap og tidsfordriv. Dei to Telemann-samlingane som den italienske cembalisten Andrea Coen no har spelt inn, syner dette. Som så ofte med 1700-talsmusikken har verka eit didaktisk aspekt. Komande cembalistar skulle læra å manøvrera innanfor dei ulike toneartane, som blir systematisk gjennomgåtte. Men eg trur konseptet òg speglar Telemanns personlegdom, som ein lærd mann med glimt i auget.
Melante
Det fyrste samlinga heiter Sept fois Sept et un Menuet (1728) og oppfylgjaren Zweytes sieben mal sieben und ein Menuet (1730). Begge kom ut i Hamburg under det anagramatiske pseudonymet «Melante» (bokstavane i ordet «Telemann» i omkasta rekkjefylgje). Me får her høvesvis sju gonger sju pluss éin menuett, altså 50. Menuettar er grasiøse franske pardansar i tredelt takt – nynn på bergenssongen «Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde», så veit du korleis slike artar seg.
Coen står overfor ei vanskeleg oppgåve med albumet sitt, nemleg ein akutt overdose menuettar. Eg vil difor tilrå lytting i mindre dosar. Høyrer ein aktivt etter, merkar ein mangfaldet Telemann fekk ut av det enkle – og Coens evne til å framheva det særeigne ved einskildsatsane.
Nokre døme: Det femte stykket i fyrste samlinga bryt ut av det konvensjonelle formskjemaet (asymmetriske fraselengder). Det siste stykket i andre samlinga går i kanon (toppstemma og basslina spelar den same melodien, men byrjar ulikt). Og det siste stykket i fyrste samlinga er komponert «opp ned» (basslina har melodien medan toppstemma akkompagnerer).
Underleg formulert
«Sju gonger sju pluss éin menuett» er ein omstendeleg tittel. Kvifor ikkje berre «Femti menuettar»? Her merkar me barokkmusikaren med sans for symbolikk, og den skulle helst vera frå Bibelen. I Tredje Mosebok, kapittel 25, står det: «Så skal du telja sju sabbatsår fram, sju gonger sju år, så tida for dei sju sabbatsåra blir førtini år. Den tiande dagen i den sjuande månaden skal du blåsa høgt i horn; på soningsdagen skal de la hornet lyda i heile landet. [...] Det femtiande året skal vera eit frigjevingsår for dykk.»
Men kanskje kan formuleringa av titlane òg skjønast biografisk. Det året Telemann gav ut Zweytes sieben mal sieben und ein Menuet fylte han nemleg 49 år – og var slik i sitt femtiande livsår.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
CD
Georg Philipp Telemann:
100 Menuets
Andrea Coen, cembalo. Brilliant Classics 2021
Telemann var si tids mest populære komponist i det ikkje-katolske Tyskland. Han var kantor og komponerte veldig mykje kyrkjemusikk, nærare 2000 kantatar og mest 50 pasjonar. Men verdsleg musikk av den moteriktige sorten interesserte han kanskje endå meir enn det sakrale.
Spesielt er at han her kombinerte barokkens grannsemd – hangen til systematikk og talsymbolikk – med den galante tidas krav til lettskap og tidsfordriv. Dei to Telemann-samlingane som den italienske cembalisten Andrea Coen no har spelt inn, syner dette. Som så ofte med 1700-talsmusikken har verka eit didaktisk aspekt. Komande cembalistar skulle læra å manøvrera innanfor dei ulike toneartane, som blir systematisk gjennomgåtte. Men eg trur konseptet òg speglar Telemanns personlegdom, som ein lærd mann med glimt i auget.
Melante
Det fyrste samlinga heiter Sept fois Sept et un Menuet (1728) og oppfylgjaren Zweytes sieben mal sieben und ein Menuet (1730). Begge kom ut i Hamburg under det anagramatiske pseudonymet «Melante» (bokstavane i ordet «Telemann» i omkasta rekkjefylgje). Me får her høvesvis sju gonger sju pluss éin menuett, altså 50. Menuettar er grasiøse franske pardansar i tredelt takt – nynn på bergenssongen «Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde», så veit du korleis slike artar seg.
Coen står overfor ei vanskeleg oppgåve med albumet sitt, nemleg ein akutt overdose menuettar. Eg vil difor tilrå lytting i mindre dosar. Høyrer ein aktivt etter, merkar ein mangfaldet Telemann fekk ut av det enkle – og Coens evne til å framheva det særeigne ved einskildsatsane.
Nokre døme: Det femte stykket i fyrste samlinga bryt ut av det konvensjonelle formskjemaet (asymmetriske fraselengder). Det siste stykket i andre samlinga går i kanon (toppstemma og basslina spelar den same melodien, men byrjar ulikt). Og det siste stykket i fyrste samlinga er komponert «opp ned» (basslina har melodien medan toppstemma akkompagnerer).
Underleg formulert
«Sju gonger sju pluss éin menuett» er ein omstendeleg tittel. Kvifor ikkje berre «Femti menuettar»? Her merkar me barokkmusikaren med sans for symbolikk, og den skulle helst vera frå Bibelen. I Tredje Mosebok, kapittel 25, står det: «Så skal du telja sju sabbatsår fram, sju gonger sju år, så tida for dei sju sabbatsåra blir førtini år. Den tiande dagen i den sjuande månaden skal du blåsa høgt i horn; på soningsdagen skal de la hornet lyda i heile landet. [...] Det femtiande året skal vera eit frigjevingsår for dykk.»
Men kanskje kan formuleringa av titlane òg skjønast biografisk. Det året Telemann gav ut Zweytes sieben mal sieben und ein Menuet fylte han nemleg 49 år – og var slik i sitt femtiande livsår.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Nicolas Leirtrø, Øyvind Leite og Amund Storløkken Åse utgjer trioen med namnet I Like to Sleep.
Foto: Sigrid Erdal
Spanande klangunivers
I Like to Sleep har laga ei mangfaldig plate.