JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Gjennomført solid

Wako spelar vakkert, men med tryggingsnett.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Kjetil A. Mulelid, Bardur Reinert Poulsen, Simon Olderskog Albertsen og Martin Myhre Olsen utgjer Wako.

Kjetil A. Mulelid, Bardur Reinert Poulsen, Simon Olderskog Albertsen og Martin Myhre Olsen utgjer Wako.

Foto: Wako

Kjetil A. Mulelid, Bardur Reinert Poulsen, Simon Olderskog Albertsen og Martin Myhre Olsen utgjer Wako.

Kjetil A. Mulelid, Bardur Reinert Poulsen, Simon Olderskog Albertsen og Martin Myhre Olsen utgjer Wako.

Foto: Wako

1710
20221104
1710
20221104

Jazz

Wako:

Ut av det nye

Martin Myhre Olsen, saksofonar; Kjetil A. Mulelid, piano; Bárdur Reinert Poulsen, bass; Simon Olderskog Albertsen, trommer.
Øra fonogram

Tida flyg. Wako er ti år og markerer milepålen med plate nummer seks. Dei platedebuterte i 2015 med The Good Story og blei med ein gong lagde merke til, men å lytta til debuten sett opp mot Ut av det nye avslører ei fundamental utvikling. Arrangementa og ensemblespelet er så mykje meir raffinerte hjå Wako anno 2022. Det er eit band som har teke store steg på alle musikkens område.

Olsen og Mulelid er huskomponistar hjå Wako. Her deler dei oppdraget med fire låtar kvar, og så smett Poulsen inn med den drøymande balladen «Løgmannabreyt» (eit gatenamn i Tórshavn på Færøyane). Komponistane har lagt sin elsk på balladen, men også innslag av medium tempo, elles er komposisjonane varierte og særmerkte. Arrangementa er detaljrike og formfullenda, utan at dei verkar statiske og polerte.

Wako er flinke til å bruka dynamikken for alt han er verd, og byggja opp intensitet på minimalistisk vis, som i Olsens «Isabella» og den påfølgjande «Pleb Yalu» av Mulelid, der Myhre serverer eit leikent soprankor. Minst like leikent virtuos er han i fire flate på «F & F».

Ut av det nye er ei gjennomført vakker plate, men eg sit att med «Alt det vi tapte» som høgdepunkt, fordi låten skil seg ut. Her går dei attende i jazzsoga, knyter seg tett opp til Coltrane-tradisjonen, er vågale og kombinerer det vakre med dramaet. Både Olsen og Mulelid leverer sine beste soloar på denne låten. Meir av dette neste gong!

Lars Mossefinn

Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Jazz

Wako:

Ut av det nye

Martin Myhre Olsen, saksofonar; Kjetil A. Mulelid, piano; Bárdur Reinert Poulsen, bass; Simon Olderskog Albertsen, trommer.
Øra fonogram

Tida flyg. Wako er ti år og markerer milepålen med plate nummer seks. Dei platedebuterte i 2015 med The Good Story og blei med ein gong lagde merke til, men å lytta til debuten sett opp mot Ut av det nye avslører ei fundamental utvikling. Arrangementa og ensemblespelet er så mykje meir raffinerte hjå Wako anno 2022. Det er eit band som har teke store steg på alle musikkens område.

Olsen og Mulelid er huskomponistar hjå Wako. Her deler dei oppdraget med fire låtar kvar, og så smett Poulsen inn med den drøymande balladen «Løgmannabreyt» (eit gatenamn i Tórshavn på Færøyane). Komponistane har lagt sin elsk på balladen, men også innslag av medium tempo, elles er komposisjonane varierte og særmerkte. Arrangementa er detaljrike og formfullenda, utan at dei verkar statiske og polerte.

Wako er flinke til å bruka dynamikken for alt han er verd, og byggja opp intensitet på minimalistisk vis, som i Olsens «Isabella» og den påfølgjande «Pleb Yalu» av Mulelid, der Myhre serverer eit leikent soprankor. Minst like leikent virtuos er han i fire flate på «F & F».

Ut av det nye er ei gjennomført vakker plate, men eg sit att med «Alt det vi tapte» som høgdepunkt, fordi låten skil seg ut. Her går dei attende i jazzsoga, knyter seg tett opp til Coltrane-tradisjonen, er vågale og kombinerer det vakre med dramaet. Både Olsen og Mulelid leverer sine beste soloar på denne låten. Meir av dette neste gong!

Lars Mossefinn

Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis