Gamelan og spagettiwestern
Den indonesiske identitetsbyggingsmusikken samla på Padang Moonrise er ein forunderleg fryd for øyret.
Pop
Ymse
artistar:
Padang Moonrise: The Birth of the Modern Indonesian Recording Industry (1955–69)
Soundway Records
Britiske Soundway Records er, til liks med til dømes Light In The Attic, Sublime Frequencies, Awesome Tapes From Africa og det nederlandske Music From Memory, av den typen plateselskap som grev og løftar fram gløymde innspelte musikkskattar frå støvete esker og loft kringom på denne planeten vi bur på. Det er eit ærbart og viktig arbeid som bringar forvitnelege tonar, slik som dei på samleplata Padang Moonrise, til øyrekanalar verdsaltet rundt.
Samlinga har eit nærast panasiatisk preg og er full av overraskingar. Musikken blei, ifølgje teksten som følgjer utgjevinga, laga i det postkolonialistiske Java av statsfinansierte musikarar med det oppdrag å bidra til å skape ein ny nasjonal identitet – litt som i Noreg under nasjonalromantikken, kan hende. Norsk folkemusikk kan vere briljant, den (det er jo ganske kuriøst med musikk laga for kyr, til dømes), men denne nasjonsbyggingsmusikken er meir lyttarvenleg enn dei fleste hardingfeleslåttar.
Indonesia er samansett av meir enn 17.000 øyar og 1300 forskjellige folkegrupper, og på Padang Moonrise får vi høyre moderne omkalfatringar av tradisjonelle songar frå Java, Bali og Sumatra med meir, i tillegg til nye songar som skulle styrkje den postkoloniale kulturen med nytt språk og fusjon av stilartar frå fjern og nær.
Musikken som er samla her, er ein forunderleg variert mikstur av mellomaustlegklingande gambus, den melodisk perkusjonssentrerte gamelanstilen frå Java og Bali og andre populære sjangrar og tradisjonelle stilar frå regionen, med sjenerøse islett av latinamerikansk, karibisk og afrokubansk instrumentering, doo-wop, rock’n’roll, jazz og spagettiwesternfilmmusikk. Padang Moonrise er ei velklingande samling full av behagelege overraskingar.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er DJ, kunstnar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Pop
Ymse
artistar:
Padang Moonrise: The Birth of the Modern Indonesian Recording Industry (1955–69)
Soundway Records
Britiske Soundway Records er, til liks med til dømes Light In The Attic, Sublime Frequencies, Awesome Tapes From Africa og det nederlandske Music From Memory, av den typen plateselskap som grev og løftar fram gløymde innspelte musikkskattar frå støvete esker og loft kringom på denne planeten vi bur på. Det er eit ærbart og viktig arbeid som bringar forvitnelege tonar, slik som dei på samleplata Padang Moonrise, til øyrekanalar verdsaltet rundt.
Samlinga har eit nærast panasiatisk preg og er full av overraskingar. Musikken blei, ifølgje teksten som følgjer utgjevinga, laga i det postkolonialistiske Java av statsfinansierte musikarar med det oppdrag å bidra til å skape ein ny nasjonal identitet – litt som i Noreg under nasjonalromantikken, kan hende. Norsk folkemusikk kan vere briljant, den (det er jo ganske kuriøst med musikk laga for kyr, til dømes), men denne nasjonsbyggingsmusikken er meir lyttarvenleg enn dei fleste hardingfeleslåttar.
Indonesia er samansett av meir enn 17.000 øyar og 1300 forskjellige folkegrupper, og på Padang Moonrise får vi høyre moderne omkalfatringar av tradisjonelle songar frå Java, Bali og Sumatra med meir, i tillegg til nye songar som skulle styrkje den postkoloniale kulturen med nytt språk og fusjon av stilartar frå fjern og nær.
Musikken som er samla her, er ein forunderleg variert mikstur av mellomaustlegklingande gambus, den melodisk perkusjonssentrerte gamelanstilen frå Java og Bali og andre populære sjangrar og tradisjonelle stilar frå regionen, med sjenerøse islett av latinamerikansk, karibisk og afrokubansk instrumentering, doo-wop, rock’n’roll, jazz og spagettiwesternfilmmusikk. Padang Moonrise er ei velklingande samling full av behagelege overraskingar.
Rasmus Hungnes
Rasmus Hungnes er DJ, kunstnar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.