Fransk raffinement
Sandra Lied Haga får fram det særeigne ved repertoaret.
Den norske cellisten Sandra Lied Haga.
Foto: Terese Samuelsen
CD
Rita Strohl, César Franck:
Cellosonatar
Sandra Lied Haga, cello; Katja Apekisjeva, klaver. Simax 2023
To omfangsrike franske sonatar for cello og klaver frå slutten av 1800-talet fyller Sandra Lied Hagas nyaste album, der ho blir akkompagnert av russiske Katja Apekisjeva: Grande Sonate dramatique «Titus et Bérénice» av Rita Strohl (1865–1941), og Sonate i A-dur, op. 120, av César Franck (1822–1890). Framføringa er teknisk solid, og i tolkingane får utøvarane fram det særeigne ved repertoaret.
Franck
Belgisk-franske Franck var i si tid kjend som instrumentalkomponist og orgelvirtuos med sans for den klassiske tysk-austerrikske tradisjonen. Etter at han overtok orgelprofessoratet ved Paris-konservatoriet i 1872, kom han til å prega ein heil generasjon unge, franske komponistar. Livsverket hans blir delt i inn i tre periodar, og fiolinsonaten frå 1886, komponert då han var 63 år, er kanskje det viktigaste i den siste bolken. Haga og Apekisjeva spelar verket med cello og klaver, ei omarbeiding den aldrande komponisten gjekk god for.
Sonaten er syklisk, noko som tyder at dei same musikalske temaa kjem att i fleire av satsane. Den varsamt pendlande melodien til celloen i fyrstesatsen blir spelt med lengt og atterhalde uttrykk av Haga, noko som effektivt byggjer opp forventninga til klaverets meir rørlege tema. Likevel ber heile satsen preg av forventning, som eit forspel til det som skal koma. Ekte intensitet oppstår fyrst i den eldfulle andresatsen, der melodien blir driven opp og fram gjennom eit mylder av tonerekkjer i klaveret.
Somme av partia, som blir presist artikulerte av Apekisjeva, minner om klavermusikken til J.S. Bach. Som organist og teorilærar var då òg Franck ein kjennar av barokkens komposisjonslære. I sistesatsen nyttar han ei gamal form, nemleg kanon, der celloen og klaveret spelar same melodi, men med ulikt startstidspunkt. Framføringa er litt nøktern, noko som i grunnen høver bra: Musikken talar for seg sjølv.
Strohl
Franck forfekta den reine instrumentalmusikken. På det punktet skilde han seg frå si yngre landskvinne Rita Strohl. Hennar «store, dramatiske sonate» frå 1892 er i grunnen eit musikalsk drama i fire akter basert på Bérénice, ein tragedie av Jean Racine med handling frå keisar Titus’ tid (79 e.Kr.).
I notane er kvar av satsane forsynte med eit sitat frå Racines skodespel. Over andresatsen, til dømes, står det: «I husværet til Bérénice. Hoffdamene freistar å underhalda henne med song og dans.» Som komponist rår Strohl over eit mangfald av stilar og uttrykk. Denne satsen, som er den mest livfulle, blir av utøvarane spelt med eit musikalsk vidd à la Mendelssohns scenemusikk til Ein midtsommarnattsdraum.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
CD
Rita Strohl, César Franck:
Cellosonatar
Sandra Lied Haga, cello; Katja Apekisjeva, klaver. Simax 2023
To omfangsrike franske sonatar for cello og klaver frå slutten av 1800-talet fyller Sandra Lied Hagas nyaste album, der ho blir akkompagnert av russiske Katja Apekisjeva: Grande Sonate dramatique «Titus et Bérénice» av Rita Strohl (1865–1941), og Sonate i A-dur, op. 120, av César Franck (1822–1890). Framføringa er teknisk solid, og i tolkingane får utøvarane fram det særeigne ved repertoaret.
Franck
Belgisk-franske Franck var i si tid kjend som instrumentalkomponist og orgelvirtuos med sans for den klassiske tysk-austerrikske tradisjonen. Etter at han overtok orgelprofessoratet ved Paris-konservatoriet i 1872, kom han til å prega ein heil generasjon unge, franske komponistar. Livsverket hans blir delt i inn i tre periodar, og fiolinsonaten frå 1886, komponert då han var 63 år, er kanskje det viktigaste i den siste bolken. Haga og Apekisjeva spelar verket med cello og klaver, ei omarbeiding den aldrande komponisten gjekk god for.
Sonaten er syklisk, noko som tyder at dei same musikalske temaa kjem att i fleire av satsane. Den varsamt pendlande melodien til celloen i fyrstesatsen blir spelt med lengt og atterhalde uttrykk av Haga, noko som effektivt byggjer opp forventninga til klaverets meir rørlege tema. Likevel ber heile satsen preg av forventning, som eit forspel til det som skal koma. Ekte intensitet oppstår fyrst i den eldfulle andresatsen, der melodien blir driven opp og fram gjennom eit mylder av tonerekkjer i klaveret.
Somme av partia, som blir presist artikulerte av Apekisjeva, minner om klavermusikken til J.S. Bach. Som organist og teorilærar var då òg Franck ein kjennar av barokkens komposisjonslære. I sistesatsen nyttar han ei gamal form, nemleg kanon, der celloen og klaveret spelar same melodi, men med ulikt startstidspunkt. Framføringa er litt nøktern, noko som i grunnen høver bra: Musikken talar for seg sjølv.
Strohl
Franck forfekta den reine instrumentalmusikken. På det punktet skilde han seg frå si yngre landskvinne Rita Strohl. Hennar «store, dramatiske sonate» frå 1892 er i grunnen eit musikalsk drama i fire akter basert på Bérénice, ein tragedie av Jean Racine med handling frå keisar Titus’ tid (79 e.Kr.).
I notane er kvar av satsane forsynte med eit sitat frå Racines skodespel. Over andresatsen, til dømes, står det: «I husværet til Bérénice. Hoffdamene freistar å underhalda henne med song og dans.» Som komponist rår Strohl over eit mangfald av stilar og uttrykk. Denne satsen, som er den mest livfulle, blir av utøvarane spelt med eit musikalsk vidd à la Mendelssohns scenemusikk til Ein midtsommarnattsdraum.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.