For lite hjarte
Edvin Østergaards musikk er kompositorisk raffinert, men trøytar øyro.
Frå innspelinga i Sofienberg kyrkje i Oslo.
Foto: Thomas Wolden
CD
Edvin Østergaard:
Ørenslyd
Tone Elisabeth Braaten, sopran; Ebba Rydh, mezzosopran; Per Kristian Amundrød, tenor; Håkon Thelin, kontrabass. LAWO 2023
For å skjøna tittelen på dette albumet måtte eg til Det norske akademis ordbok, som forklarar substantivet ørenslyd som ein «mulighet for å høre noe som blir sagt eller for selv å bli hørt». Namnet kjem frå det siste verket på plata, Ørenslyd. Ritus V. Dette tredelte stykket for tre songarar og kontrabass har tekst frå Matteusevangeliet, frå Duineser Elegien av den austerrikske forfattaren Rainer Maria Rilke (1875–1926), og frå eit føredrag av den tyske fysikaren og naturforskaren Hermann von Helmholtz (1821–1894).
Komponisten Edvin Østergaard (fødd 1959) skriv at det «er skrevet som en utforsking av samspillet mellom den menneskelige stemmens klanglige mangfold og kontrabassens rike akustiske uttrykk».
Overtonar
Det utforskande, særleg av ukonvensjonelle spele- og syngeteknikkar, pregar mykje av plata. Solostykket Intro A (2019), som granskar kontrabassens akustiske kapasitetar, er det mest systematiske. Dissonansane i det djupe registeret er særs tydelege, for dei kling heilt fysisk, som om me høyrer lydbølgene kollidera i lufta.
Kontrabass er også eit eigna instrument for såkalla flageolettspel. Overtonane er lettare å høyra enn på mindre strykeinstrument av di dei ligg i så djupt register, altså nærare menneskerøysta, og resultatet minner då òg om mongolsk strupesong.
Men med over 18 minuttar er stykket altfor langt å lytta til. Eg går lei av lydeffektane, for det heile glir over i ein fysisk klangstudie. Musikken blir eit vitskapleg arbeid meir enn eit estetisk, det er som om notane treng fotnotar for å fattast. Kontrabassisten Håkon Thelin imponerer likevel. Vibratoen hans er fin, intonasjonen (med få unntak) god, og rytmisk stabilitet er der allstad. Den gode lydkvaliteten på innspelinga gjer at me sansar kvar detalj.
Også A Steffens Fragment (2019) for sopran og kontrabass blir framført med teknisk stålkontroll av Thelin og songaren Tone Elisabeth Braaten. Samspelet i dei unisone partia i opninga er rytmisk stramt, med små og fine fleksibilitetar i fraseringa etter kvart som stemmene glid frå kvarandre.
Kan annleis
For å få grep om Østergaards komplekse musikk måtte eg lytta gjennom albumet fleire gonger. Hovudinntrykket mitt er at det her er for mykje hjerne og for lite hjarte bak komposisjonane. Med det meiner eg ikkje at Østergaard vantar hjarte, men at han sjeldan lèt det avgjera retninga i dei konseptprega komposisjonane.
At han kan annleis, syner Rilke-fragmenta Aus der ersten Duineser Elegie (2019) for tre songarar. I fyrstesatsen «...ei meir inderleg flukt...» lèt han klangane kvila i hugen til lyttaren. Han får slik sagt mykje meir med få tonar enn i dei andre, informasjonsmetta verka på plata.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
CD
Edvin Østergaard:
Ørenslyd
Tone Elisabeth Braaten, sopran; Ebba Rydh, mezzosopran; Per Kristian Amundrød, tenor; Håkon Thelin, kontrabass. LAWO 2023
For å skjøna tittelen på dette albumet måtte eg til Det norske akademis ordbok, som forklarar substantivet ørenslyd som ein «mulighet for å høre noe som blir sagt eller for selv å bli hørt». Namnet kjem frå det siste verket på plata, Ørenslyd. Ritus V. Dette tredelte stykket for tre songarar og kontrabass har tekst frå Matteusevangeliet, frå Duineser Elegien av den austerrikske forfattaren Rainer Maria Rilke (1875–1926), og frå eit føredrag av den tyske fysikaren og naturforskaren Hermann von Helmholtz (1821–1894).
Komponisten Edvin Østergaard (fødd 1959) skriv at det «er skrevet som en utforsking av samspillet mellom den menneskelige stemmens klanglige mangfold og kontrabassens rike akustiske uttrykk».
Overtonar
Det utforskande, særleg av ukonvensjonelle spele- og syngeteknikkar, pregar mykje av plata. Solostykket Intro A (2019), som granskar kontrabassens akustiske kapasitetar, er det mest systematiske. Dissonansane i det djupe registeret er særs tydelege, for dei kling heilt fysisk, som om me høyrer lydbølgene kollidera i lufta.
Kontrabass er også eit eigna instrument for såkalla flageolettspel. Overtonane er lettare å høyra enn på mindre strykeinstrument av di dei ligg i så djupt register, altså nærare menneskerøysta, og resultatet minner då òg om mongolsk strupesong.
Men med over 18 minuttar er stykket altfor langt å lytta til. Eg går lei av lydeffektane, for det heile glir over i ein fysisk klangstudie. Musikken blir eit vitskapleg arbeid meir enn eit estetisk, det er som om notane treng fotnotar for å fattast. Kontrabassisten Håkon Thelin imponerer likevel. Vibratoen hans er fin, intonasjonen (med få unntak) god, og rytmisk stabilitet er der allstad. Den gode lydkvaliteten på innspelinga gjer at me sansar kvar detalj.
Også A Steffens Fragment (2019) for sopran og kontrabass blir framført med teknisk stålkontroll av Thelin og songaren Tone Elisabeth Braaten. Samspelet i dei unisone partia i opninga er rytmisk stramt, med små og fine fleksibilitetar i fraseringa etter kvart som stemmene glid frå kvarandre.
Kan annleis
For å få grep om Østergaards komplekse musikk måtte eg lytta gjennom albumet fleire gonger. Hovudinntrykket mitt er at det her er for mykje hjerne og for lite hjarte bak komposisjonane. Med det meiner eg ikkje at Østergaard vantar hjarte, men at han sjeldan lèt det avgjera retninga i dei konseptprega komposisjonane.
At han kan annleis, syner Rilke-fragmenta Aus der ersten Duineser Elegie (2019) for tre songarar. I fyrstesatsen «...ei meir inderleg flukt...» lèt han klangane kvila i hugen til lyttaren. Han får slik sagt mykje meir med få tonar enn i dei andre, informasjonsmetta verka på plata.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.