For blodfansen
Ny plate med Coltrane gjev lite nytt.
Jazz
John Coltrane:
Evenings at The Village Gate
John Coltrane, sopran- og tenorsaksofon; Eric Dolphy, bassklarinett og fløyte; McCoy Tyner, piano, Reggie Workman og Art Davis (5), bass og Elvin Jones, trommer.
Impulse
Det tynnest ut med uoppdaga innspelingar av dei store meistrane, men framleis lever draumen om at den heilage gralen skal finnast på eit eller anna roteloft. Ymse arvingar og plateselskap har økonomiske interesser i å halda liv i mytologien. I dag kjem siste skotet på stuven, Evenings at The Village Gate. Opptaka er frå august 1961 og blei gjorde av lydteknikaren på staden, Rich Alderson. Å påstå at han hadde ei heldig hand med oppgåva, vil vera å ta litt hardt i.
Dolphy var fast medlem av bandet til Coltrane dette året, og musikken skapte reaksjonar. Down Beat-kritikaren John Tynan skildra musikken som «musical nonsense being peddled in the name of jazz» med referanse til engasjementet som bandet hadde på Village Vanguard i byrjinga av november, og som ein kan lytta til i heilskap på The Complete 1961 Village Vanguard.
Dei fem låtane på den nye utgjevinga er kjent stoff, «My Favorite Things», «When Lights Are Low», «Impressions», «Greensleeves» og «Africa», men det er eit stykke mellom drammane.
Soprankoret til Coltrane og Dolphys «rundvask» av «When Lights Are Low» er minneverdige nok. Duetten mellom Workman og Davies på «Africa» illustrerer godt kvifor Coltrane brukte to bassar i innspelingar og konsertar på denne tida, men lyden på innspelinga er så dårleg at dette i første rekkje vil engasjera studentar, forskarar og blodfans av Coltrane.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz
John Coltrane:
Evenings at The Village Gate
John Coltrane, sopran- og tenorsaksofon; Eric Dolphy, bassklarinett og fløyte; McCoy Tyner, piano, Reggie Workman og Art Davis (5), bass og Elvin Jones, trommer.
Impulse
Det tynnest ut med uoppdaga innspelingar av dei store meistrane, men framleis lever draumen om at den heilage gralen skal finnast på eit eller anna roteloft. Ymse arvingar og plateselskap har økonomiske interesser i å halda liv i mytologien. I dag kjem siste skotet på stuven, Evenings at The Village Gate. Opptaka er frå august 1961 og blei gjorde av lydteknikaren på staden, Rich Alderson. Å påstå at han hadde ei heldig hand med oppgåva, vil vera å ta litt hardt i.
Dolphy var fast medlem av bandet til Coltrane dette året, og musikken skapte reaksjonar. Down Beat-kritikaren John Tynan skildra musikken som «musical nonsense being peddled in the name of jazz» med referanse til engasjementet som bandet hadde på Village Vanguard i byrjinga av november, og som ein kan lytta til i heilskap på The Complete 1961 Village Vanguard.
Dei fem låtane på den nye utgjevinga er kjent stoff, «My Favorite Things», «When Lights Are Low», «Impressions», «Greensleeves» og «Africa», men det er eit stykke mellom drammane.
Soprankoret til Coltrane og Dolphys «rundvask» av «When Lights Are Low» er minneverdige nok. Duetten mellom Workman og Davies på «Africa» illustrerer godt kvifor Coltrane brukte to bassar i innspelingar og konsertar på denne tida, men lyden på innspelinga er så dårleg at dette i første rekkje vil engasjera studentar, forskarar og blodfans av Coltrane.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Finansminister og leiar for Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum på landsstyremøtet i år. Partiet har falle kraftig på dei nyaste meiningsmålingane.
Foto: Thomas Fure / NTB
– Populisme er ikkje noko å vere redd for
Trass i dårlege meiningsmålingar har statssekretær Skjalg Fjellheim trua på at Senterpartiet har den beste politikken for Noreg.
Ein mann trakkar på ein plakat av Bashar al-Assad i Damaskus.
Foto: Amr Abdallah Dalsh / Reuters / NTB
Uviss lagnad for Syria
Det store spørsmålet no er kva som vil skje framover i Syria, etter at opposisjonen overraskande fort tok over heile det regimekontrollerte Syria nesten utan militær motstand.
Andrea Bræin Hovig og Tayo Cittadella Jacobsen i rollene som Marianne og Tor, som møtest på Nesoddferja.
Foto: Arthaus
Leiken kjærleik
Alle gode ting er faktisk tre, om du lurte på om trilogien til Dag Johan Haugerud held heilt til mål.
Ein atomsopp lyser opp nattehimmelen under prøvesprenginga Badger i USA i 1953.
Foto via Wikimedia Commons
Eg er dauden
Samtidig som faren for ein tredje verdskrig er større enn på eit halvt hundreår, ser vi på russiske trugsmål om bruk av atomvåpen som tomme.
Foto: Edvard Thorup
Makta og den uavhengige forskinga
«Eg er fullt klar over at mange gjorde ein stor innsats i Sør-Sudan, og med gode intensjonar.»