Festivalrevolusjonen
Etter pandemien står Sildajazz fram som ein av dei mest interessante jazzfestivalane her på berget.
Utekonsert med Odd Nordstoga torsdag 12. august.
Foto: Grethe Nygaard
Les også
Vil du vera med, så heng på
Les også
Frontfigur Stian Carstensen spelar på sekkepipe.
Foto: Tommy Neverdal
Musikkterapi frå Eidsvoll
Les også
Mariam Wallentin stod på scena saman med Vestnorsk Jazzensemble.
Foto: Svein Erik Fylkesnes
Fyrtårnet
Les også
Bobo Stenson Trio spela i bystyresalen.
Foto: Tommy Neverdal
Når alt stemmer
Les også
Jim O’Rourke.
Foto: Grethe Nygaard
Berre ein trompet
Les også
Electric Eye tek imot applaus etter konserten.
Foto: Svein Erik Fylkesnes
Gjennomarbeidd
Les også
Vil du vera med, så heng på
Les også
Frontfigur Stian Carstensen spelar på sekkepipe.
Foto: Tommy Neverdal
Musikkterapi frå Eidsvoll
Les også
Mariam Wallentin stod på scena saman med Vestnorsk Jazzensemble.
Foto: Svein Erik Fylkesnes
Fyrtårnet
Les også
Bobo Stenson Trio spela i bystyresalen.
Foto: Tommy Neverdal
Når alt stemmer
Les også
Jim O’Rourke.
Foto: Grethe Nygaard
Berre ein trompet
Les også
Electric Eye tek imot applaus etter konserten.
Foto: Svein Erik Fylkesnes
Gjennomarbeidd
KOMMENTAR
For dei som ber med seg det karikerte biletet av Sildajazz som ein stor folkefest i tradjazzens teikn, må forvandlinga opplevast som eit mirakel. Faktum er at festivalen tok store kunstnarlege og tilskipingstekniske steg både under Gunnar Jæger og under Bjarne Dankel, men gamle mytar er seigliva.
Andreas Risanger Meland tok over som festivalleiar i september 2019. Vanskelegare start kunne han knapt ha fått. Smittevernreglane gjorde at det kunne skipast til ei amputert utgåve av festivalen i 2021, men allereie då kunne ein merka ei endring av profilen. Det overraska for så vidt ikkje. Utgjevingane på platemerket Hubro, som Meland leidde, talte for seg. Han har musikalsk teft og gode kontaktar. Jazz-Noreg var klar for Meland som festivalleiar, men kva med Haugesund og haugalendingane?
Den sosialdemokratiske idealfestivalen skal ha ein høveleg miks av børs og katedral. Festivalen skal vera for alle, og då må folkefesten inkluderast. Maijazz og Nattjazz har late folkefest vera folkefest og konsentrert seg om å laga ein best mogeleg festival. På Voss i palmehelga set vêret klare grenser for folkefest utandørs. Molde og Kongsberg strevar med å balansera dei to omsyna.
Festivalen som tona ut sist sundag, viste at Meland og styret i festivalen har funne eit konsept som gjer alle nøgde. Dei som primært er opptekne av båtlivet og det sosiale, fekk behova sine dekte langs kaien ved Smeasundet. Her var det buer og gratiskonsertar, og i godvêret var det trongt om plassen.
For dei av oss som er på festival primært for å høyra musikk, har festivalen funne spanande lokale som Bystyresalen, Bedehusets Bar & Bazaar, Kulturkirken Skåre, Haugesund billedgalleri og Bibliotekparken, i tillegg til tradisjonsrike Høvleriet. Ikkje berre har Meland og programnemnda booka eit spanande program, men dei har kopla musikken med alle dei særprega arenaene på ein gjennomtenkt måte.
Festiviteten og To glass blir på eit vis møtestadene mellom dei to gruppene festivalpublikum. Haugalendingane er gjestfrie folk, og det er lett å bli glad i byen. Det er duka for ein renessanse for Sildajazz – viss Norsk kulturråd kjenner vitjingstida si.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilansjournalist og fast jazzmeldar i
Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
KOMMENTAR
For dei som ber med seg det karikerte biletet av Sildajazz som ein stor folkefest i tradjazzens teikn, må forvandlinga opplevast som eit mirakel. Faktum er at festivalen tok store kunstnarlege og tilskipingstekniske steg både under Gunnar Jæger og under Bjarne Dankel, men gamle mytar er seigliva.
Andreas Risanger Meland tok over som festivalleiar i september 2019. Vanskelegare start kunne han knapt ha fått. Smittevernreglane gjorde at det kunne skipast til ei amputert utgåve av festivalen i 2021, men allereie då kunne ein merka ei endring av profilen. Det overraska for så vidt ikkje. Utgjevingane på platemerket Hubro, som Meland leidde, talte for seg. Han har musikalsk teft og gode kontaktar. Jazz-Noreg var klar for Meland som festivalleiar, men kva med Haugesund og haugalendingane?
Den sosialdemokratiske idealfestivalen skal ha ein høveleg miks av børs og katedral. Festivalen skal vera for alle, og då må folkefesten inkluderast. Maijazz og Nattjazz har late folkefest vera folkefest og konsentrert seg om å laga ein best mogeleg festival. På Voss i palmehelga set vêret klare grenser for folkefest utandørs. Molde og Kongsberg strevar med å balansera dei to omsyna.
Festivalen som tona ut sist sundag, viste at Meland og styret i festivalen har funne eit konsept som gjer alle nøgde. Dei som primært er opptekne av båtlivet og det sosiale, fekk behova sine dekte langs kaien ved Smeasundet. Her var det buer og gratiskonsertar, og i godvêret var det trongt om plassen.
For dei av oss som er på festival primært for å høyra musikk, har festivalen funne spanande lokale som Bystyresalen, Bedehusets Bar & Bazaar, Kulturkirken Skåre, Haugesund billedgalleri og Bibliotekparken, i tillegg til tradisjonsrike Høvleriet. Ikkje berre har Meland og programnemnda booka eit spanande program, men dei har kopla musikken med alle dei særprega arenaene på ein gjennomtenkt måte.
Festiviteten og To glass blir på eit vis møtestadene mellom dei to gruppene festivalpublikum. Haugalendingane er gjestfrie folk, og det er lett å bli glad i byen. Det er duka for ein renessanse for Sildajazz – viss Norsk kulturråd kjenner vitjingstida si.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilansjournalist og fast jazzmeldar i
Dag og Tid.
«Festivalen som tona ut sist sundag, viste at Andreas Risanger Meland og styret har funne eit konsept som gjer alle nøgde.»
Les også
Vil du vera med, så heng på
Les også
Frontfigur Stian Carstensen spelar på sekkepipe.
Foto: Tommy Neverdal
Musikkterapi frå Eidsvoll
Les også
Mariam Wallentin stod på scena saman med Vestnorsk Jazzensemble.
Foto: Svein Erik Fylkesnes
Fyrtårnet
Les også
Bobo Stenson Trio spela i bystyresalen.
Foto: Tommy Neverdal
Når alt stemmer
Les også
Jim O’Rourke.
Foto: Grethe Nygaard
Berre ein trompet
Fleire artiklar
Isbilar er ikkje noko nytt, men heller ikkje nokon garanti for kvalitet.
Foto via Wikimedia Commons
Isbilen spelar høgt, men taper på kvalitet.
Kor mykje vatn er det eigentleg mogleg å ha i ein iskrem og framleis få han til å likne ein fløyteis?
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.