Fargerik Pan
Eivind Aadland dirigerer Monrad Johansens verk stringent og presist.
Komponisten David Monrad Johansen (1888–1974).
Foto: AP / NTB
Standardinnspelinga
David Monrad Johansen:
Piano Concerto op. 29
Oliver Triendl, klaver; Kristiansand Symfoniorkester; dir.: Eivind Aadland. CPO 2020
Då dette albumet kom for tre år sidan, gjekk det meg hus forbi. Men betre seint enn aldri – sidan Kristiansand Symfoniorkester her gjev oss sjeldan framført repertoar av ein av Noregs viktigaste 1900-talskomponistar, og framføringa er fin, fortener plata predikatet standardinnspeling. Den allsidige Eivind Aadland fører taktstokken, og solist i tittelverket er den røynde tyske pianisten Oliver Triendl, som spesialiserer seg på «gløymd» musikk og har over hundre plateinnspelingar bak seg.
Nasjonal retning
Å kalla David Monrad Johansens musikk for «gløymd» er å overdriva. Men han spelte ei langt større rolle i samtida enn i dag. Då han i 1925 (som den yngste til dess) blei tildelt statens komponistgasje, var det venta at han skulle ta opp arven etter Edvard Grieg. I mellomkrigstida utvikla han seg då òg til hovudfiguren i den nasjonale retninga i norsk musikkliv, både gjennom komponering og skriving. Han forfatta, mellom anna, den fyrste store Grieg-biografien.
NS-medlemskapen hans, og arbeidet som kulturbyråkrat under krigen, førte til eit førebels fall – han blei dømd til fleire års tvangsarbeid i rettsoppgjeret – som han greidde å reisa seg frå. Livet hans var i det heile prega av stadig søking og utvikling, både personleg og kunstnarleg. At han som 44-årig etablert komponist drog til Leipzig for å utdanna seg i kontrapunkt, vitnar om dette. Verka hans varierer veldig i stil og skapnad, noko me høyrer på plata, som byr på stykke komponerte mellom 1939 og 1963.
Nordlandssommaren
Det eldste er det vakraste: Pan, op. 22, eit symfonisk verk komponert til Knut Hamsuns 80-årsdag i 1939. Som mosjøværing kjende Monrad Johansen godt til den «nordlandssommerens evige dag» løytnant Glahn sverma for, og det er den naturlyriske stemninga snarare enn handlinga i romanen komponisten penslar ut i tonar. Verkets styrke er den fargerikt impresjonistiske orkestreringa (vedunderleg bruk av horn i opninga, med ekko i solofiolinen og treblåsarane) og den stringente forma (Aadlands stramme tempo fram mot høgdepunktet).
Frukter av «etterutdanninga» i Leipzig høyrer me i det mest akademiske verket, Symfoniske variasjoner og fuge, op. 23, som Monrad Johansen fullførte som arrestant i 1946. Det musikalske temaet er ein melodi han i 20-åra hadde komponert til tekst av barokkdiktaren Dorothe Engelbretsdotter. Musikken har tradisjonell tonalitet, til forskjell frå Klaverkonsert i Ess-dur, op. 29 (1955), som har friare, meir dissonant harmonikk. Også her dirigerer Aadland klårt og presist, medan Triendl gjerne kunne ha forma klaverstemma med større rytmisk plastisitet.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Standardinnspelinga
David Monrad Johansen:
Piano Concerto op. 29
Oliver Triendl, klaver; Kristiansand Symfoniorkester; dir.: Eivind Aadland. CPO 2020
Då dette albumet kom for tre år sidan, gjekk det meg hus forbi. Men betre seint enn aldri – sidan Kristiansand Symfoniorkester her gjev oss sjeldan framført repertoar av ein av Noregs viktigaste 1900-talskomponistar, og framføringa er fin, fortener plata predikatet standardinnspeling. Den allsidige Eivind Aadland fører taktstokken, og solist i tittelverket er den røynde tyske pianisten Oliver Triendl, som spesialiserer seg på «gløymd» musikk og har over hundre plateinnspelingar bak seg.
Nasjonal retning
Å kalla David Monrad Johansens musikk for «gløymd» er å overdriva. Men han spelte ei langt større rolle i samtida enn i dag. Då han i 1925 (som den yngste til dess) blei tildelt statens komponistgasje, var det venta at han skulle ta opp arven etter Edvard Grieg. I mellomkrigstida utvikla han seg då òg til hovudfiguren i den nasjonale retninga i norsk musikkliv, både gjennom komponering og skriving. Han forfatta, mellom anna, den fyrste store Grieg-biografien.
NS-medlemskapen hans, og arbeidet som kulturbyråkrat under krigen, førte til eit førebels fall – han blei dømd til fleire års tvangsarbeid i rettsoppgjeret – som han greidde å reisa seg frå. Livet hans var i det heile prega av stadig søking og utvikling, både personleg og kunstnarleg. At han som 44-årig etablert komponist drog til Leipzig for å utdanna seg i kontrapunkt, vitnar om dette. Verka hans varierer veldig i stil og skapnad, noko me høyrer på plata, som byr på stykke komponerte mellom 1939 og 1963.
Nordlandssommaren
Det eldste er det vakraste: Pan, op. 22, eit symfonisk verk komponert til Knut Hamsuns 80-årsdag i 1939. Som mosjøværing kjende Monrad Johansen godt til den «nordlandssommerens evige dag» løytnant Glahn sverma for, og det er den naturlyriske stemninga snarare enn handlinga i romanen komponisten penslar ut i tonar. Verkets styrke er den fargerikt impresjonistiske orkestreringa (vedunderleg bruk av horn i opninga, med ekko i solofiolinen og treblåsarane) og den stringente forma (Aadlands stramme tempo fram mot høgdepunktet).
Frukter av «etterutdanninga» i Leipzig høyrer me i det mest akademiske verket, Symfoniske variasjoner og fuge, op. 23, som Monrad Johansen fullførte som arrestant i 1946. Det musikalske temaet er ein melodi han i 20-åra hadde komponert til tekst av barokkdiktaren Dorothe Engelbretsdotter. Musikken har tradisjonell tonalitet, til forskjell frå Klaverkonsert i Ess-dur, op. 29 (1955), som har friare, meir dissonant harmonikk. Også her dirigerer Aadland klårt og presist, medan Triendl gjerne kunne ha forma klaverstemma med større rytmisk plastisitet.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.