Jazz

Tre­verket:

Tapte sjelers dal

Andreas Hatzikiriakidis, trompet; Aksel Røed og Jonas Flemsæter Hamre, saksofonar; Gard Hvammen, piano og synth; Mathias Marstrander, gitarar, pedal steel, banjo, vokal, synth, «foleyopptak» og perkusjon; Øystein Høynes, bass; Martin Hjetland, trommer, perkusjon og vokal. Eige selskap

Mangt eit musikalsk samarbeid byrja i studiedagane. I dette tilfellet på jazzlinja ved Sund folkehøgskule for gode ti år sidan, der Marstrander og Hjetland båe var elevar. Då Hjetland flytta til Bergen i 2017, tok dei to opp tråden. Treverket debuterte på Vill Vill Vest i fjor og spelte på Nattjazz i år.

Det er ei strålande gruppe musikarar dei to har samla rundt seg, og dette er ein vesentleg grunn til at musikken på plata verkar energisk og sprudlande. Dei tre blåsarane og Marstrander leverer mangfaldige solistiske bidrag. Eit illustrerande døme er koret til Hamre på «Sommerdag», der han så å seia lagar ein ny komposisjon over arrangementet til den bluegrass- og «Ob-La-Di Ob-La-Da»-inspirerte låten.

Dei 14 låtane er alle skrivne av Marstrander og Hjetland og har det til felles at dei ikkje har så mykje til felles. Country, afrobeat, frijazz og det meste imellom er inspirasjonskjelder for dei to. Ved første gjennomlytting sat eg med eit inntrykk av at dette hadde eg høyrt før, og det er ei kjensle ein ofte får i møte med musikk som så utilslørt gjev til kjenne inspirasjonskjeldene sine, men etter kvart gledde det meg stadig meir å oppdaga små arrangementsdetaljar der mellom anna lap steel-gitaren har ei sentral rolle. I sum gjer dette «krydderet» musikken unik. Ein tvers igjennom sjarmerande debut.

Lars Mossefinn

Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.