Eit bukk til storbandtradisjonen
Denne plata provar at Ojkos er ein god idé.
Jazz
Knut Kvifte Nesheim & Ojkos:
Graosido
Henriette Eilertsen, fløyte; Camilla Hole, sopransaksofon; Tina Lægreid Olsen, klarinett og altsaksofon; Richard Köster, Lyder Øvreås Røed og Tancred Heyerdahl Husø, trompet; Magnus Murphy Joelson og Johannes Fosse Solvang, trombone; Martin Taxt, tuba; Mike McCormick, gitar og elektronikk; Arne Martin Nybo, gitar; Clément Merienne, piano; Alexander Hoholm, kontrabass; Knut Kvifte Nesheim, trommer.
Taragot Sounds
Orkesteret for jazzkomponistar i Oslo (Ojkos) har gjeve medlemene ei solid plattform som dei kan nytta i å utvikla seg som komponistar. Denne gongen er turen komen til trommeslagaren og perkusjonisten Knut Kvifte Nesheim. Han ættar frå Voss og Nesheimstunet på morssida og har tydelegvis late seg inspirera av fjellmassivet Gråsida, som han skimtar vest i himmelsynet oppe frå Nesheim.
Alle dei sju komposisjonane har fått tittel på vossamål og er namn på natur- og vêrfenomen. Nesheim nyttar ofte dialog i komposisjonane, der rytmeseksjonen er i «samtale» med dei andre instrumentseksjonane. Spesielt i «Grøvona» utviklar dialogen mellom rytmeseksjonen og trombone/tuba-seksjonen seg på rytmisk intrikat vis.
Nesheim dyrkar kontrastane i ensemblet, men veit også å få maksimalt ut av eit samla band. «Vadlasletta» tyder på at han kan sin storbandlitteratur. Faktum er at det meste av musikken her enkelt kunne vore omarrangert til eit storband med tradisjonell besetning.
Ideen med Ojkos er å gje medlemene komponistutfordringar etter tur, men dei er også ei samling av framifrå solistar. Dei fleste slepp til med interessante bidrag, men det må vera lov å dra fram koret til Merienne på «Taoe». Ho har ein sans for pausar som ville vore ein Miles Davis verdig. Graosido er likevel først og fremst ein triumf for ensemblet og komponisten og arrangøren Knut Kvifte Nesheim.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz
Knut Kvifte Nesheim & Ojkos:
Graosido
Henriette Eilertsen, fløyte; Camilla Hole, sopransaksofon; Tina Lægreid Olsen, klarinett og altsaksofon; Richard Köster, Lyder Øvreås Røed og Tancred Heyerdahl Husø, trompet; Magnus Murphy Joelson og Johannes Fosse Solvang, trombone; Martin Taxt, tuba; Mike McCormick, gitar og elektronikk; Arne Martin Nybo, gitar; Clément Merienne, piano; Alexander Hoholm, kontrabass; Knut Kvifte Nesheim, trommer.
Taragot Sounds
Orkesteret for jazzkomponistar i Oslo (Ojkos) har gjeve medlemene ei solid plattform som dei kan nytta i å utvikla seg som komponistar. Denne gongen er turen komen til trommeslagaren og perkusjonisten Knut Kvifte Nesheim. Han ættar frå Voss og Nesheimstunet på morssida og har tydelegvis late seg inspirera av fjellmassivet Gråsida, som han skimtar vest i himmelsynet oppe frå Nesheim.
Alle dei sju komposisjonane har fått tittel på vossamål og er namn på natur- og vêrfenomen. Nesheim nyttar ofte dialog i komposisjonane, der rytmeseksjonen er i «samtale» med dei andre instrumentseksjonane. Spesielt i «Grøvona» utviklar dialogen mellom rytmeseksjonen og trombone/tuba-seksjonen seg på rytmisk intrikat vis.
Nesheim dyrkar kontrastane i ensemblet, men veit også å få maksimalt ut av eit samla band. «Vadlasletta» tyder på at han kan sin storbandlitteratur. Faktum er at det meste av musikken her enkelt kunne vore omarrangert til eit storband med tradisjonell besetning.
Ideen med Ojkos er å gje medlemene komponistutfordringar etter tur, men dei er også ei samling av framifrå solistar. Dei fleste slepp til med interessante bidrag, men det må vera lov å dra fram koret til Merienne på «Taoe». Ho har ein sans for pausar som ville vore ein Miles Davis verdig. Graosido er likevel først og fremst ein triumf for ensemblet og komponisten og arrangøren Knut Kvifte Nesheim.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.