Ei mangfaldig røyst
Malin Alanders første plate er eit fint døme på korleis den gamle folkesongstilen kan framstå som samtidskunst.
Folkemusikk
Malin Alander:
Indre bølgjer
Ta:lik
Når folkesongaren Malin Alander frå Sandane platedebuterer, har ho alt utdanna seg ved Noregs musikkhøgskule, fått stilling som fylkesmusikar og nyleg vunne vokalklassen på Landskappleiken. Det er med andre ord tale om ein utøvar som har lukkast med å etablera seg som profesjonell folkesongar.
I motsetnad til mange kollegaer har Alander her ikkje valt å samarbeida med meir eller mindre improviserande instrumentalistar som gjerne har bakgrunn frå andre stilartar. Dei improvisatoriske delane på plata tek ho seg nemleg av sjølv, anten det er snakk om ordlause parti, ny tekst eller sitat frå eldre songar. Av og til er det gjort fleire opptak, slik at ho syng fleirstemt med seg sjølv.
Men det er dei tradisjonelle songane som dominerer – særleg salmane. Det er òg påfallande at mange av tekstane har gått ut av bruk i salmebøkene, men vert haldne ved like innan folkemusikkrørsla, til dømes den alvorstunge skriftemålssalmen «Jeg arme synder træde må».
Det er ei meditativ stemning over plata. Alt er framført i langsamt tempo og med god tid mellom frasane. For det meste kling stemma mjukt og nært, men Alander nyttar òg alternative teknikkar, særleg i dei meir improviserte partia, som «knekk» på stemma, glidetonar og jamvel kraftutladingar som nærmar seg skrik.
Det er den eldre folkelege songstilen som er fundamentet i songstilen til Alander. Men samstundes er det tydeleg at ho har eit akademisert tilhøve til songen. Kvar einaste lyd er framført presist og kontrollert, noko som vert svært tydeleg når ho syng overtydeleg på dei klingande konsonantane.
Alander føyer seg inn i rekka av høgt utdanna folkesongarar som dyrkar tekst, melodi og syngemåte som ei av mange kunstformer i samtida. Likevel er det noko originalt ved prosjektet hennar som gjer at det bør leggjast merke til, ikkje berre fordi ho er flink, men fordi ho får oss til å opna øyra og lyda på desse forunderlege tekstane og melodiane.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikk-
meldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Folkemusikk
Malin Alander:
Indre bølgjer
Ta:lik
Når folkesongaren Malin Alander frå Sandane platedebuterer, har ho alt utdanna seg ved Noregs musikkhøgskule, fått stilling som fylkesmusikar og nyleg vunne vokalklassen på Landskappleiken. Det er med andre ord tale om ein utøvar som har lukkast med å etablera seg som profesjonell folkesongar.
I motsetnad til mange kollegaer har Alander her ikkje valt å samarbeida med meir eller mindre improviserande instrumentalistar som gjerne har bakgrunn frå andre stilartar. Dei improvisatoriske delane på plata tek ho seg nemleg av sjølv, anten det er snakk om ordlause parti, ny tekst eller sitat frå eldre songar. Av og til er det gjort fleire opptak, slik at ho syng fleirstemt med seg sjølv.
Men det er dei tradisjonelle songane som dominerer – særleg salmane. Det er òg påfallande at mange av tekstane har gått ut av bruk i salmebøkene, men vert haldne ved like innan folkemusikkrørsla, til dømes den alvorstunge skriftemålssalmen «Jeg arme synder træde må».
Det er ei meditativ stemning over plata. Alt er framført i langsamt tempo og med god tid mellom frasane. For det meste kling stemma mjukt og nært, men Alander nyttar òg alternative teknikkar, særleg i dei meir improviserte partia, som «knekk» på stemma, glidetonar og jamvel kraftutladingar som nærmar seg skrik.
Det er den eldre folkelege songstilen som er fundamentet i songstilen til Alander. Men samstundes er det tydeleg at ho har eit akademisert tilhøve til songen. Kvar einaste lyd er framført presist og kontrollert, noko som vert svært tydeleg når ho syng overtydeleg på dei klingande konsonantane.
Alander føyer seg inn i rekka av høgt utdanna folkesongarar som dyrkar tekst, melodi og syngemåte som ei av mange kunstformer i samtida. Likevel er det noko originalt ved prosjektet hennar som gjer at det bør leggjast merke til, ikkje berre fordi ho er flink, men fordi ho får oss til å opna øyra og lyda på desse forunderlege tekstane og melodiane.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast musikk-
meldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.