JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Det tidlause og dagsaktuelle

Heidi Skjerve har ein original vri på miljøengasjementet.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Heidi Skjerve fangar lydar på Storheia.

Heidi Skjerve fangar lydar på Storheia.

Foto: Daniel Formo

Heidi Skjerve fangar lydar på Storheia.

Heidi Skjerve fangar lydar på Storheia.

Foto: Daniel Formo

2061
20231215
2061
20231215

Samtidsmusikk

Heidi Skjerve:

Songs from Thoreau’s Journal

Heidi Skjerve, vokal; Tora Stølan Ness og Rannveig Ryeng, fiolin; Karoline Vik Hegge, bratsj; Kari Nesdal Sandnes, cello; Finn Magnus Fjell Hjelland, piano. Particular Recordings Collective

Klima- og miljøengasjementet blant norske jazzmusikarar er ikkje å klaga på. God musikk blir det av det også. Benedicte Maurseth, Sigurd Hole, Karl Seglem, alle har dei gjort miljøengasjementet til grøne trådar gjennom utgjevingane Hárr, Roraima og Mytevegar. Siste skot på stuven står Heidi Skjerve for.

Skarpt blikk

Skjerve skriv seg inn i denne relativt ferske tradisjonen med litt gamalmodig løkkeskrift ved å gjera noko så originalt som å gå attende til tekstar av Henry David Thoreau (1817–62), ein poet og filosof som høyrde til den amerikanske varianten av transcendentalisme, men seinare utvikla seg i retning av det ein kan kalla økofilosofi.

Gamalmodig eller tidlaus, Skjerve skriv vakre melodiar med eit skarpt blikk på tekstane. Ho har arrangert strykarane og pianoet på måtar som gjer at dei aldri kjem i vegen for nyansane i mudulasjonane hennar og tekstformidlinga. I tillegg har ho gjort feltopptak og legg inn lydar frå fugl, humle, vatn som sirlar, og frosk som tek oss endå tettare på den naturen Thoreau ikkje kunne koma tett nok på. I «The Art of Walking» er Skjerve og pianist Hjelland i det leikne hjørnet, der dei har ein lettbeint improvisert duett.

Kontrast

Som ein sterk kontrast står «The Vandalism» med kontentumlyd av vindturbinane på Fosen. Thoreau-teksten som byrjar slik «But most men, it seems to me, do not care for Nature/ And would sell their share in all her beauty...», er attgjeven i tekstheftet.

Her er det berre vindturbinane som rår, og me er nærare Dantes inferno enn Thoreaus naivistiske elsk til naturen. Samstundes er «The Vandalism» eit apropos til Thoreaus mest kjende verk, «Sivil ulydnad».

Lars Mossefinn

Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Samtidsmusikk

Heidi Skjerve:

Songs from Thoreau’s Journal

Heidi Skjerve, vokal; Tora Stølan Ness og Rannveig Ryeng, fiolin; Karoline Vik Hegge, bratsj; Kari Nesdal Sandnes, cello; Finn Magnus Fjell Hjelland, piano. Particular Recordings Collective

Klima- og miljøengasjementet blant norske jazzmusikarar er ikkje å klaga på. God musikk blir det av det også. Benedicte Maurseth, Sigurd Hole, Karl Seglem, alle har dei gjort miljøengasjementet til grøne trådar gjennom utgjevingane Hárr, Roraima og Mytevegar. Siste skot på stuven står Heidi Skjerve for.

Skarpt blikk

Skjerve skriv seg inn i denne relativt ferske tradisjonen med litt gamalmodig løkkeskrift ved å gjera noko så originalt som å gå attende til tekstar av Henry David Thoreau (1817–62), ein poet og filosof som høyrde til den amerikanske varianten av transcendentalisme, men seinare utvikla seg i retning av det ein kan kalla økofilosofi.

Gamalmodig eller tidlaus, Skjerve skriv vakre melodiar med eit skarpt blikk på tekstane. Ho har arrangert strykarane og pianoet på måtar som gjer at dei aldri kjem i vegen for nyansane i mudulasjonane hennar og tekstformidlinga. I tillegg har ho gjort feltopptak og legg inn lydar frå fugl, humle, vatn som sirlar, og frosk som tek oss endå tettare på den naturen Thoreau ikkje kunne koma tett nok på. I «The Art of Walking» er Skjerve og pianist Hjelland i det leikne hjørnet, der dei har ein lettbeint improvisert duett.

Kontrast

Som ein sterk kontrast står «The Vandalism» med kontentumlyd av vindturbinane på Fosen. Thoreau-teksten som byrjar slik «But most men, it seems to me, do not care for Nature/ And would sell their share in all her beauty...», er attgjeven i tekstheftet.

Her er det berre vindturbinane som rår, og me er nærare Dantes inferno enn Thoreaus naivistiske elsk til naturen. Samstundes er «The Vandalism» eit apropos til Thoreaus mest kjende verk, «Sivil ulydnad».

Lars Mossefinn

Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

ReportasjeFeature

Å stira diskret

Kvifor er det flautt å sjå?

May Linn Clement
ReportasjeFeature

Å stira diskret

Kvifor er det flautt å sjå?

May Linn Clement
Gjennom foto og tekst dokumenterte Maria Gros Vatne eit annleis liv på bloggen Wildandfree.no. Ho og mannen Nik Payne forlét bylivet og trygge jobbar til fordel for økologisk gardsbruk og heimeskule. Her ser me sonen Falk.

Gjennom foto og tekst dokumenterte Maria Gros Vatne eit annleis liv på bloggen Wildandfree.no. Ho og mannen Nik Payne forlét bylivet og trygge jobbar til fordel for økologisk gardsbruk og heimeskule. Her ser me sonen Falk.

Foto: Maria Gros Vatne

FilmKultur
Mona Louise Dysvik Mørk

Frå draum til sorg

Ukjent landskap vinn den eine prisen etter den andre. No er den å finne på lista over filmar som er kvalifiserte til vurdering av Oscar-akademiet i kategorien «Beste dokumentarfilm».

Peter Flamm (1891–1963) var ein tysk lege med jødisk familiebakgrunn som i 1926 gjorde furore med debutromanen.

Peter Flamm (1891–1963) var ein tysk lege med jødisk familiebakgrunn som i 1926 gjorde furore med debutromanen.

Foto: Otto Kurt Vogelsang / Ullstein bild

BokMeldingar
Oddmund Hagen

«Jeg? er ein djupt fascinerande og høgst moderne tekst om sinnsforvirring og dobbelt­gjengeri»

Marie Blokhus, Gard Skagestad og Kirsti Refseth spelar stykket til den tyske dramatikaren Marius von Mayenburg.

Marie Blokhus, Gard Skagestad og Kirsti Refseth spelar stykket til den tyske dramatikaren Marius von Mayenburg.

Foto: Monica Tormassy / Det Norske Teatret

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Kven har makt over kven?

Velspelt om medviten og umedviten makt, sanning, manipulasjon og illusjon.

Krevjande buksering i tronge norske fjordar; her kjem taubåten til sin rett. Éin taubåt sleper framme, medan to mindre båtar er kopla til sidene i fall dei kjem for nære land. Bakarst er ein fjerde og siste taubåt i standby dersom lekteren treng å bremse opp.

Krevjande buksering i tronge norske fjordar; her kjem taubåten til sin rett. Éin taubåt sleper framme, medan to mindre båtar er kopla til sidene i fall dei kjem for nære land. Bakarst er ein fjerde og siste taubåt i standby dersom lekteren treng å bremse opp.

Foto: Svein Egil Økland

ReportasjeFeature

Taubåten – den maritime arbeidsgampen

For somme sjøfolk er livet på ei ferje eller eit cruiseskip ikkje variert eller spanande nok. Då er kan hende løysinga å hoppe over på tug-en – ein jobb der kvar dag er garantert å vere ulik den førre.

William Sem Fure
Krevjande buksering i tronge norske fjordar; her kjem taubåten til sin rett. Éin taubåt sleper framme, medan to mindre båtar er kopla til sidene i fall dei kjem for nære land. Bakarst er ein fjerde og siste taubåt i standby dersom lekteren treng å bremse opp.

Krevjande buksering i tronge norske fjordar; her kjem taubåten til sin rett. Éin taubåt sleper framme, medan to mindre båtar er kopla til sidene i fall dei kjem for nære land. Bakarst er ein fjerde og siste taubåt i standby dersom lekteren treng å bremse opp.

Foto: Svein Egil Økland

ReportasjeFeature

Taubåten – den maritime arbeidsgampen

For somme sjøfolk er livet på ei ferje eller eit cruiseskip ikkje variert eller spanande nok. Då er kan hende løysinga å hoppe over på tug-en – ein jobb der kvar dag er garantert å vere ulik den førre.

William Sem Fure

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis