JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Det tidlause og dagsaktuelle

Heidi Skjerve har ein original vri på miljøengasjementet.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Heidi Skjerve fangar lydar på Storheia.

Heidi Skjerve fangar lydar på Storheia.

Foto: Daniel Formo

Heidi Skjerve fangar lydar på Storheia.

Heidi Skjerve fangar lydar på Storheia.

Foto: Daniel Formo

2061
20231215
2061
20231215

Samtidsmusikk

Heidi Skjerve:

Songs from Thoreau’s Journal

Heidi Skjerve, vokal; Tora Stølan Ness og Rannveig Ryeng, fiolin; Karoline Vik Hegge, bratsj; Kari Nesdal Sandnes, cello; Finn Magnus Fjell Hjelland, piano. Particular Recordings Collective

Klima- og miljøengasjementet blant norske jazzmusikarar er ikkje å klaga på. God musikk blir det av det også. Benedicte Maurseth, Sigurd Hole, Karl Seglem, alle har dei gjort miljøengasjementet til grøne trådar gjennom utgjevingane Hárr, Roraima og Mytevegar. Siste skot på stuven står Heidi Skjerve for.

Skarpt blikk

Skjerve skriv seg inn i denne relativt ferske tradisjonen med litt gamalmodig løkkeskrift ved å gjera noko så originalt som å gå attende til tekstar av Henry David Thoreau (1817–62), ein poet og filosof som høyrde til den amerikanske varianten av transcendentalisme, men seinare utvikla seg i retning av det ein kan kalla økofilosofi.

Gamalmodig eller tidlaus, Skjerve skriv vakre melodiar med eit skarpt blikk på tekstane. Ho har arrangert strykarane og pianoet på måtar som gjer at dei aldri kjem i vegen for nyansane i mudulasjonane hennar og tekstformidlinga. I tillegg har ho gjort feltopptak og legg inn lydar frå fugl, humle, vatn som sirlar, og frosk som tek oss endå tettare på den naturen Thoreau ikkje kunne koma tett nok på. I «The Art of Walking» er Skjerve og pianist Hjelland i det leikne hjørnet, der dei har ein lettbeint improvisert duett.

Kontrast

Som ein sterk kontrast står «The Vandalism» med kontentumlyd av vindturbinane på Fosen. Thoreau-teksten som byrjar slik «But most men, it seems to me, do not care for Nature/ And would sell their share in all her beauty...», er attgjeven i tekstheftet.

Her er det berre vindturbinane som rår, og me er nærare Dantes inferno enn Thoreaus naivistiske elsk til naturen. Samstundes er «The Vandalism» eit apropos til Thoreaus mest kjende verk, «Sivil ulydnad».

Lars Mossefinn

Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Samtidsmusikk

Heidi Skjerve:

Songs from Thoreau’s Journal

Heidi Skjerve, vokal; Tora Stølan Ness og Rannveig Ryeng, fiolin; Karoline Vik Hegge, bratsj; Kari Nesdal Sandnes, cello; Finn Magnus Fjell Hjelland, piano. Particular Recordings Collective

Klima- og miljøengasjementet blant norske jazzmusikarar er ikkje å klaga på. God musikk blir det av det også. Benedicte Maurseth, Sigurd Hole, Karl Seglem, alle har dei gjort miljøengasjementet til grøne trådar gjennom utgjevingane Hárr, Roraima og Mytevegar. Siste skot på stuven står Heidi Skjerve for.

Skarpt blikk

Skjerve skriv seg inn i denne relativt ferske tradisjonen med litt gamalmodig løkkeskrift ved å gjera noko så originalt som å gå attende til tekstar av Henry David Thoreau (1817–62), ein poet og filosof som høyrde til den amerikanske varianten av transcendentalisme, men seinare utvikla seg i retning av det ein kan kalla økofilosofi.

Gamalmodig eller tidlaus, Skjerve skriv vakre melodiar med eit skarpt blikk på tekstane. Ho har arrangert strykarane og pianoet på måtar som gjer at dei aldri kjem i vegen for nyansane i mudulasjonane hennar og tekstformidlinga. I tillegg har ho gjort feltopptak og legg inn lydar frå fugl, humle, vatn som sirlar, og frosk som tek oss endå tettare på den naturen Thoreau ikkje kunne koma tett nok på. I «The Art of Walking» er Skjerve og pianist Hjelland i det leikne hjørnet, der dei har ein lettbeint improvisert duett.

Kontrast

Som ein sterk kontrast står «The Vandalism» med kontentumlyd av vindturbinane på Fosen. Thoreau-teksten som byrjar slik «But most men, it seems to me, do not care for Nature/ And would sell their share in all her beauty...», er attgjeven i tekstheftet.

Her er det berre vindturbinane som rår, og me er nærare Dantes inferno enn Thoreaus naivistiske elsk til naturen. Samstundes er «The Vandalism» eit apropos til Thoreaus mest kjende verk, «Sivil ulydnad».

Lars Mossefinn

Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis