Bachs mest monumentale
Solomon’s Knot imponerte på ny.
Solistane i Solomon’s Knot song Matteuspasjonen utanboks.
Foto: Gert Mothes / Bach-Archiv Leipzig
Konsert
J.S. Bach:
Matteuspasjonen
Solomon’s Knot; Chas Kelly, orgel
Nikolaikirche Leipzig, måndag 12. juni
Matteuspasjonen, BWV 244, er Bachs mest monumentale verk, både i lengd (150 minutt) og besetning (høvesvis to kor og orkester, i tillegg til songsolistar). Stykket, som blei urframført i Thomaskyrkja i 1727, er for meg høgdepunktet i heile den protestantiske kyrkjemusikken. Den kontemplative og kjenslemessige djupna er utan sidestykke i Bachs livsverk. Å oppleva ei god tolking av opningssatsen «Kommt, ihr Töchter, helft mir klagen» (Kom, døtrer, hjelp meg å klaga), der dei samanvovne melodiane stig sakte opp or bassens pulserande djupn og gradvis fyller heile kyrkjerommet med vemodsklang – slikt gjev kjensla av å vera vitne til det opphøgde og fullkomne.
Framføringa til Solomon’s Knot kjem eg seint til å gløyma. Fyrste gongen eg høyrde dei, var under Bachfest i 2016, der det spesielle nærværet deira på scena blei ei skilsetjande oppleving. Dei kallar seg eit «barokkollektiv», for dei har ingen dirigent. Å halda samspelet i orden utan ein leiar i eit verk som Matteuspasjonen, er imponerande. Solistane syng òg alt utanboks, merksemda deira er difor alltid retta mot publikum.
Framføringa var ikkje teknisk heilt lytefri. Evangelisten (tenoren som ber fram evangelieteksten og driv handlinga) gløymde éin stad teksten og trong eit hint frå medmusikarane for å koma vidare. Også solooboisten fall éin gong ut og måtte improvisera (jamvel instrumentalsolistane spelte utan notar). Men ensemblets dramatiske og direkte tilnærming kompenserte for slikt småtteri.
Sjur Haga Bringeland
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Konsert
J.S. Bach:
Matteuspasjonen
Solomon’s Knot; Chas Kelly, orgel
Nikolaikirche Leipzig, måndag 12. juni
Matteuspasjonen, BWV 244, er Bachs mest monumentale verk, både i lengd (150 minutt) og besetning (høvesvis to kor og orkester, i tillegg til songsolistar). Stykket, som blei urframført i Thomaskyrkja i 1727, er for meg høgdepunktet i heile den protestantiske kyrkjemusikken. Den kontemplative og kjenslemessige djupna er utan sidestykke i Bachs livsverk. Å oppleva ei god tolking av opningssatsen «Kommt, ihr Töchter, helft mir klagen» (Kom, døtrer, hjelp meg å klaga), der dei samanvovne melodiane stig sakte opp or bassens pulserande djupn og gradvis fyller heile kyrkjerommet med vemodsklang – slikt gjev kjensla av å vera vitne til det opphøgde og fullkomne.
Framføringa til Solomon’s Knot kjem eg seint til å gløyma. Fyrste gongen eg høyrde dei, var under Bachfest i 2016, der det spesielle nærværet deira på scena blei ei skilsetjande oppleving. Dei kallar seg eit «barokkollektiv», for dei har ingen dirigent. Å halda samspelet i orden utan ein leiar i eit verk som Matteuspasjonen, er imponerande. Solistane syng òg alt utanboks, merksemda deira er difor alltid retta mot publikum.
Framføringa var ikkje teknisk heilt lytefri. Evangelisten (tenoren som ber fram evangelieteksten og driv handlinga) gløymde éin stad teksten og trong eit hint frå medmusikarane for å koma vidare. Også solooboisten fall éin gong ut og måtte improvisera (jamvel instrumentalsolistane spelte utan notar). Men ensemblets dramatiske og direkte tilnærming kompenserte for slikt småtteri.
Sjur Haga Bringeland
Solistane song alt utanboks, merksemda deira var difor alltid retta mot publikum.
Fleire artiklar
Foto: Vibeke Ekeland Grønn
«For nokre månader sidan fekk eg eit anonymt tips i posthylla på jobben»
Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.
Foto: Cinemateket
Søte sommarskrømt
Falcon Lake er ein ven og var knalldebut frå Quebec.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB