JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Årstidene i ny utgåve

Dei nordvestlandske årstidene har truleg vore til inspirasjon.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Musikken til Britt Pernille Frøholm kling i retning av samtidsmusikk, meiner Sigbjørn Apeland.

Musikken til Britt Pernille Frøholm kling i retning av samtidsmusikk, meiner Sigbjørn Apeland.

Foto: Kristin Støylen / Froholm.com

Musikken til Britt Pernille Frøholm kling i retning av samtidsmusikk, meiner Sigbjørn Apeland.

Musikken til Britt Pernille Frøholm kling i retning av samtidsmusikk, meiner Sigbjørn Apeland.

Foto: Kristin Støylen / Froholm.com

2270
20220211
2270
20220211

Samtidsmusikk

Britt Pernille Frøholm:

Årringar

Kviven
Records

Britt Pernille Frøholm er ein hardingfelespelar som tilliks med mange i sin generasjon har gått grundig til verks i tileigninga av lokalt tradisjonsspel (Nordfjord, for hennar del), men som gradvis har tilnærma seg ulike former for samtidsmusikk.

Frøholm sjølv skriv at komposisjonane på denne plata «er mi tolking av det nordvestlandske året med sine lange vintrar og korte somrar». Titlane på låtane, eller satsane, alt etter kva slag sjargong ein nyttar, er dominerte av det mørke og dystre, som «Snøfok», «Skrømt» og «Myrkret».

Dermed er det fort gjort å tolka dette prosjektet som ein del av ein nasjonalromantisk tradisjon, med si naive tru på programmusikk, det vil seie at musikken er ei tolking av – og eit uttrykk for – utanommusikalske fenomen som særskilde landskap og meteorologiske tilstandar. Samstundes gjev dette assosiasjonar til Vivaldis Årstidene – noko som kanskje ikkje er så fjernt, i og med at mange hardingfelespelarar er svært interesserte i barokkmusikk.

I dette tilfellet er det truleg sant at dei nordvestlandske årstidene har vore ein viktig inspirasjon, men det klingande resultatet ligg nærare deler av samtidsmusikken enn både tradisjonelt nordfjordspel og klassisk nasjonalromantikk.

I samspel med kontrabassisten Sigurd Hole nyttar Frøholm ei rekke teknikkar som ikkje er heimehøyrande i vanleg slåttespel. Med bassen vert det djupe klangspekteret utvida mot botnen, samstundes som det ofte vert nytta flageolettar (lyse overtonar), og dermed læt det heile som eitt gedigent strykeinstrument.

Overtydelege glidetonar og dasking med bogane er òg spelemåtar som gjer at dette kling i retning av samtidsmusikk. Og i tillegg er lydstudioet nytta som eit verktøy med ein eigenverdi, ved at det somme tider er lagt på svært lang romklang – ikkje som eit lettvint klangleg parfyme, men som medvite estetisk verkemiddel.

Delar av plata tek utgangspunkt i konkrete historiske kjelder, men det me høyrer, er resultat av fortolkingane til Frøholm og Hole, og det dei ynskjer å uttrykka som nolevande kunstnarar.

Sigbjørn Apeland

Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast meldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Samtidsmusikk

Britt Pernille Frøholm:

Årringar

Kviven
Records

Britt Pernille Frøholm er ein hardingfelespelar som tilliks med mange i sin generasjon har gått grundig til verks i tileigninga av lokalt tradisjonsspel (Nordfjord, for hennar del), men som gradvis har tilnærma seg ulike former for samtidsmusikk.

Frøholm sjølv skriv at komposisjonane på denne plata «er mi tolking av det nordvestlandske året med sine lange vintrar og korte somrar». Titlane på låtane, eller satsane, alt etter kva slag sjargong ein nyttar, er dominerte av det mørke og dystre, som «Snøfok», «Skrømt» og «Myrkret».

Dermed er det fort gjort å tolka dette prosjektet som ein del av ein nasjonalromantisk tradisjon, med si naive tru på programmusikk, det vil seie at musikken er ei tolking av – og eit uttrykk for – utanommusikalske fenomen som særskilde landskap og meteorologiske tilstandar. Samstundes gjev dette assosiasjonar til Vivaldis Årstidene – noko som kanskje ikkje er så fjernt, i og med at mange hardingfelespelarar er svært interesserte i barokkmusikk.

I dette tilfellet er det truleg sant at dei nordvestlandske årstidene har vore ein viktig inspirasjon, men det klingande resultatet ligg nærare deler av samtidsmusikken enn både tradisjonelt nordfjordspel og klassisk nasjonalromantikk.

I samspel med kontrabassisten Sigurd Hole nyttar Frøholm ei rekke teknikkar som ikkje er heimehøyrande i vanleg slåttespel. Med bassen vert det djupe klangspekteret utvida mot botnen, samstundes som det ofte vert nytta flageolettar (lyse overtonar), og dermed læt det heile som eitt gedigent strykeinstrument.

Overtydelege glidetonar og dasking med bogane er òg spelemåtar som gjer at dette kling i retning av samtidsmusikk. Og i tillegg er lydstudioet nytta som eit verktøy med ein eigenverdi, ved at det somme tider er lagt på svært lang romklang – ikkje som eit lettvint klangleg parfyme, men som medvite estetisk verkemiddel.

Delar av plata tek utgangspunkt i konkrete historiske kjelder, men det me høyrer, er resultat av fortolkingane til Frøholm og Hole, og det dei ynskjer å uttrykka som nolevande kunstnarar.

Sigbjørn Apeland

Sigbjørn Apeland er musikar, musikkvitar og fast meldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis