Arkivet: U2, 2023
Då eg først høyrde U2s nye versjon av «With or Without You», som er å finne på dagsferske Songs of Surrender, kom eg til å tenkje på kameraten min som i si tid gjekk ut på Puddefjordsbrua her i Bergen og kasta The Joshua Tree (1987), der songen først dukka opp, ned i vatnet. Eg syntest nok det var litt strengt, for det albumet sette eg svært høgt, og eg er framleis glad i det, men på 2023-utgåva av «With or Without Me» høyrest diverre U2 ut som eit passe bra tribute-band. Dei mørke bølgjene under brua trugar meir enn nokon gong før.
Det finst vel dei som kjem til å ironisere over tittelen på denne nye samlinga, der dei fire i bandet har valt ut ti låtar kvar over fire diskar og spelt inn materialet på nytt, tidvis i radikalt nye versjonar. 2023 skal visst verte eit spektakulært, multimedialt U2-år, det har bandet sjølv annonsert med paukar og fanfare og Super Bowl-reklame.
Det tek til på Disney + i kveld (der David Letterman tek turen til Dublin), og til hausten ventar eit megalomant show på The Sphere i Las Vegas, der bandet skal hente fram klassiske Achtung Baby (1991) igjen. Tanken går til Elvis og konsertane han heldt på The International Hotel i same by på tampen av karrieren – før ikonet imploderte og eventyret var over for godt. Finst helvete, spelar dei av ein spelefilm om U2 regissert av Baz Lurhmann på storskjerm døgnet rundt.
Øyvind Vågnes
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Då eg først høyrde U2s nye versjon av «With or Without You», som er å finne på dagsferske Songs of Surrender, kom eg til å tenkje på kameraten min som i si tid gjekk ut på Puddefjordsbrua her i Bergen og kasta The Joshua Tree (1987), der songen først dukka opp, ned i vatnet. Eg syntest nok det var litt strengt, for det albumet sette eg svært høgt, og eg er framleis glad i det, men på 2023-utgåva av «With or Without Me» høyrest diverre U2 ut som eit passe bra tribute-band. Dei mørke bølgjene under brua trugar meir enn nokon gong før.
Det finst vel dei som kjem til å ironisere over tittelen på denne nye samlinga, der dei fire i bandet har valt ut ti låtar kvar over fire diskar og spelt inn materialet på nytt, tidvis i radikalt nye versjonar. 2023 skal visst verte eit spektakulært, multimedialt U2-år, det har bandet sjølv annonsert med paukar og fanfare og Super Bowl-reklame.
Det tek til på Disney + i kveld (der David Letterman tek turen til Dublin), og til hausten ventar eit megalomant show på The Sphere i Las Vegas, der bandet skal hente fram klassiske Achtung Baby (1991) igjen. Tanken går til Elvis og konsertane han heldt på The International Hotel i same by på tampen av karrieren – før ikonet imploderte og eventyret var over for godt. Finst helvete, spelar dei av ein spelefilm om U2 regissert av Baz Lurhmann på storskjerm døgnet rundt.
Øyvind Vågnes
Fleire artiklar
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.
Foto: Andreas Roksvåg
Syltynt
E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.