Arkivet: Meir Revolver
Beatles-industrien jobbar på, og turen er komen til å røske tak i innhaldet på heilt fabelaktige Revolver (1966), som ein med gode grunnar kan hevde er ei før-og-etter-utgiving i katalogen til bandet. Her såg ein tydelege teikn på den eksperimenterande, kreative leiken med ord, instrument og lyd som skulle verte så viktig på platene som følgde, og ein møtte eit Beatles som stod på terskelen til noko nytt.
Den nye utgåva er miksa og optimalisert på beste vis, slik Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band (1967) vart det for fem år sidan, The White Album (1968) for fire år sidan, Abbey Road (1969) for tre år sidan, og Let It Be (1970) i fjor. I hovudsetet bak arbeidet finst produsent Giles Martin, sonen til den legendariske Beatles-produsenten George Martin (1926–2016).
For dei av oss som klarer oss heilt fint med lyden som alt finst på tidlegare utgåver, er det også interessante ting å hente i desse nye konfigurasjonane av Revolver. Ei lita bok inneheld nye tekstar av Paul McCartney og Giles Martin og – kanskje endå meir pirrande – eit essay av Questlove. Spor-for-spor-merknader er skrivne av Beatles-hovudet Kevin Howlett. Det finst også mykje snadder frå arkivet på sidene i heftet, som handskrivne tekstar og slikt.
Desse folka er saktens gode på å gi ut same plata igjen og igjen.
Øyvind Vågnes
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Beatles-industrien jobbar på, og turen er komen til å røske tak i innhaldet på heilt fabelaktige Revolver (1966), som ein med gode grunnar kan hevde er ei før-og-etter-utgiving i katalogen til bandet. Her såg ein tydelege teikn på den eksperimenterande, kreative leiken med ord, instrument og lyd som skulle verte så viktig på platene som følgde, og ein møtte eit Beatles som stod på terskelen til noko nytt.
Den nye utgåva er miksa og optimalisert på beste vis, slik Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band (1967) vart det for fem år sidan, The White Album (1968) for fire år sidan, Abbey Road (1969) for tre år sidan, og Let It Be (1970) i fjor. I hovudsetet bak arbeidet finst produsent Giles Martin, sonen til den legendariske Beatles-produsenten George Martin (1926–2016).
For dei av oss som klarer oss heilt fint med lyden som alt finst på tidlegare utgåver, er det også interessante ting å hente i desse nye konfigurasjonane av Revolver. Ei lita bok inneheld nye tekstar av Paul McCartney og Giles Martin og – kanskje endå meir pirrande – eit essay av Questlove. Spor-for-spor-merknader er skrivne av Beatles-hovudet Kevin Howlett. Det finst også mykje snadder frå arkivet på sidene i heftet, som handskrivne tekstar og slikt.
Desse folka er saktens gode på å gi ut same plata igjen og igjen.
Øyvind Vågnes
Fleire artiklar
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.