Arkivet: Grattis, Rubin
Rick Rubin.
Foto: Muriel Hurtado Herrera
Vi får unne oss ei bursdagsfeiring her under streken frå tid til anna, som i dag, når ingen ringare enn Frederick Jay Rubin (f. 10. mars 1963) fyller år.
Det er saktens ikkje mange som har sett spor etter seg like djupt og breitt: Om ein no har lytta til Beastie Boys eller Public Enemy, Metallica eller Slayer, The Strokes eller Aerosmith, Dixie Chicks eller Adele, eller set dei seine platene til Johnny Cash høgt, så vil ein alt kjenne til Rubin.
Kanskje ikkje rart at fyren har hatt auga opne for sjangerhybriditet – og i si tid var involvert i å kople Aerosmith med Run DMC? Slik kan ein halde fram. Glad i Tom Pettys Wildflowers (1994)? Rubin. Synest du Neil Youngs relativt ferske plate med Crazy Horse er ganske vital? Rubin. Då Paul McCartney i fjor dukka opp i ein TV-serie, var det Rubin som hadde fått oppgåva med å vere kompis og superfan.
Ikkje rart at skjeggebassen har fått eit slags skin av vismann over seg og står fram som ein av desse kreativitetsguruane så mange låner øyre til. Det kanskje tydelegaste teiknet på dette er boka som kom ut no i vinter, og som trass i det som er nemnt over, faktisk er heilt fri for namedropping.
The Creative Act byr på ein del indre motsetnader og ein og annan klisjé, skal ein tru Kitty Empire, den skarpe kritikaren i The Guardian, som likevel meinte teksten kunne by på mange nyttige råd: «I’ve underlined rather a lot.»
Øyvind Vågnes
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Vi får unne oss ei bursdagsfeiring her under streken frå tid til anna, som i dag, når ingen ringare enn Frederick Jay Rubin (f. 10. mars 1963) fyller år.
Det er saktens ikkje mange som har sett spor etter seg like djupt og breitt: Om ein no har lytta til Beastie Boys eller Public Enemy, Metallica eller Slayer, The Strokes eller Aerosmith, Dixie Chicks eller Adele, eller set dei seine platene til Johnny Cash høgt, så vil ein alt kjenne til Rubin.
Kanskje ikkje rart at fyren har hatt auga opne for sjangerhybriditet – og i si tid var involvert i å kople Aerosmith med Run DMC? Slik kan ein halde fram. Glad i Tom Pettys Wildflowers (1994)? Rubin. Synest du Neil Youngs relativt ferske plate med Crazy Horse er ganske vital? Rubin. Då Paul McCartney i fjor dukka opp i ein TV-serie, var det Rubin som hadde fått oppgåva med å vere kompis og superfan.
Ikkje rart at skjeggebassen har fått eit slags skin av vismann over seg og står fram som ein av desse kreativitetsguruane så mange låner øyre til. Det kanskje tydelegaste teiknet på dette er boka som kom ut no i vinter, og som trass i det som er nemnt over, faktisk er heilt fri for namedropping.
The Creative Act byr på ein del indre motsetnader og ein og annan klisjé, skal ein tru Kitty Empire, den skarpe kritikaren i The Guardian, som likevel meinte teksten kunne by på mange nyttige råd: «I’ve underlined rather a lot.»
Øyvind Vågnes
Fleire artiklar
Nicolai Heiberg-Evenstad og Markus Lund er yngre enn fedrane sine, men likevel gode.
Foto: Norsk bridgeforbund
«Bridge er så vanedannande og tidkrevjande at det kan gå på kostnad av både studium, arbeid, kjærleiksliv, eigne born, barneborn og liknande.»
Reisande på Gardermoen i juni i år. Oslo lufthamn er i særklasse den mest lønsame flyplassen Avinor driv. Dei aller fleste norske flyplassane går med underskot.
Foto: Javad Parsa / NTB
Avinor-krisa tok ikkje slutt da pandemitiltaka gjorde det. Kan det vere styringsmodellen det er noko gale med?
Cissy Houston
Wikimedia Commons
Arkivet: Emily «Cissy» Houston (1933–2024)
Berlin: Med bandet kring seg står Bob Dylan ved flygelet og spelar munnspel.
Foto: Håvard Rem
Som å lesa ei bok
Dylan (83) vert eldre, men skriv og syng betre.
Teikning: May Linn Clement