JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Ålmenn solrenning

Peer Gynt-suitane syner Griegs universalitet.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Per Gynt. Illustrasjon av Peter Nicolai Arbo i Peter Christen Asbjørnsens Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg (1879).

Per Gynt. Illustrasjon av Peter Nicolai Arbo i Peter Christen Asbjørnsens Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg (1879).

Per Gynt. Illustrasjon av Peter Nicolai Arbo i Peter Christen Asbjørnsens Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg (1879).

Per Gynt. Illustrasjon av Peter Nicolai Arbo i Peter Christen Asbjørnsens Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg (1879).

2802
20240531
2802
20240531

CD

Edvard Grieg:

Peer Gynt

City of Birmingham Symphony Orchestra; dir.: Sakari Oramo. Erato 2000/2023

Som hovudattraksjon har Festspillene i Bergen i år det som er annonsert som ein fullskala produksjon av Peer Gynt. Dette musikkdramatiske samarbeidsprosjektet mellom Edvard Grieg og Henrik Ibsen (1828–1906) hadde urpremiere i Christiania i 1874. Opningsframsyninga i Grieghallen blir meld i festspelbrevet i denne utgåva av Dag og Tid.

Her skal det derimot dreia seg om musikken i si reint orkestrale form. Grieg sette nemleg saman sine greatest hits frå teatermusikken til konsertmusikk. Med Peer Gynt-suite nr. 1, op. 46 (1888), og Peer Gynt-suite nr. 2, op. 55 (1893), sikra han seg for alvor plass på det internasjonale konsertrepertoaret. I Berlin åleine blei suitane før fyrste verdskrigen framført over tusen gonger.

Ølreklame

Eg er fascinert av den universelle appellen desse komposisjonane har. Ta «Morgenstemning», til dømes, opningssatsen i fyrste suiten, som skal illustrera soloppgangen ved Afrikas kyst. Men duger han ikkje like godt som klangleg solrenning over ein norsk fjellstøl?

Reklamefolk veit kva effekt er. Satsen blir mellom anna nytta i ein ølreklame som har gått på tysk fjernsyn i mange år. Han byrjar med panoramabilete av ein innsjø i morgonsol, kransa av høgtysk lauvskog, og endar med nærbilete av den fyrste, leskande slurken frå ei doggfrisk ølflaske. Musikken verkar skreddarsydd. Eg har også sett ein japansk TV-reklame med «Morgensteming», og i den legendariske amerikanske komiserien Curb Your Enthusiasm (send på NRK under tittelen Ingen grunn til begeistring) blir både han og «I Dovregubbens hall» nytta, her på ironisk måte.

Tre CD-ar

Talet på innspelingar er uoverskodeleg. Den eldste i mine hyller er med Herbert von Karajan som dirigerer Berlinfilharmonien (Deutsche Grammophon, 1983). Grunnklangen i tolkinga er saftig seinromantisk, med patos fri for ironi. Men somme satsar, særleg «Arabisk dans» frå andre suiten, har grasiøse strykar- og treblåsparti. Luftigare klang og friskare tempo er der på innspelinga med Bergen Filharmoniske Orkester og Ole Kristian Ruud (BIS, 2006).

Av di ho nyss er komen i nytt opplag, er eg blitt merksam på ei tolking med den finske dirigenten Sakari Oramo frå 2000. I dag er han sjefdirigent for BBC Symphony Orchestra, men den gongen var det City of Birmingham Symphony Orchestra han leia. Innspelinga merkjer seg ut ved at ho kombinerer brei og gamaldags orkesterklang med rørlege fraseringar. Tempoa kjennest rette. Oramo tør å byrja «I Dovregubbens hall» i ekte pianissimo og skaper slik føresetnaden for den svulmande utviklinga denne satsen ha.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

CD

Edvard Grieg:

Peer Gynt

City of Birmingham Symphony Orchestra; dir.: Sakari Oramo. Erato 2000/2023

Som hovudattraksjon har Festspillene i Bergen i år det som er annonsert som ein fullskala produksjon av Peer Gynt. Dette musikkdramatiske samarbeidsprosjektet mellom Edvard Grieg og Henrik Ibsen (1828–1906) hadde urpremiere i Christiania i 1874. Opningsframsyninga i Grieghallen blir meld i festspelbrevet i denne utgåva av Dag og Tid.

Her skal det derimot dreia seg om musikken i si reint orkestrale form. Grieg sette nemleg saman sine greatest hits frå teatermusikken til konsertmusikk. Med Peer Gynt-suite nr. 1, op. 46 (1888), og Peer Gynt-suite nr. 2, op. 55 (1893), sikra han seg for alvor plass på det internasjonale konsertrepertoaret. I Berlin åleine blei suitane før fyrste verdskrigen framført over tusen gonger.

Ølreklame

Eg er fascinert av den universelle appellen desse komposisjonane har. Ta «Morgenstemning», til dømes, opningssatsen i fyrste suiten, som skal illustrera soloppgangen ved Afrikas kyst. Men duger han ikkje like godt som klangleg solrenning over ein norsk fjellstøl?

Reklamefolk veit kva effekt er. Satsen blir mellom anna nytta i ein ølreklame som har gått på tysk fjernsyn i mange år. Han byrjar med panoramabilete av ein innsjø i morgonsol, kransa av høgtysk lauvskog, og endar med nærbilete av den fyrste, leskande slurken frå ei doggfrisk ølflaske. Musikken verkar skreddarsydd. Eg har også sett ein japansk TV-reklame med «Morgensteming», og i den legendariske amerikanske komiserien Curb Your Enthusiasm (send på NRK under tittelen Ingen grunn til begeistring) blir både han og «I Dovregubbens hall» nytta, her på ironisk måte.

Tre CD-ar

Talet på innspelingar er uoverskodeleg. Den eldste i mine hyller er med Herbert von Karajan som dirigerer Berlinfilharmonien (Deutsche Grammophon, 1983). Grunnklangen i tolkinga er saftig seinromantisk, med patos fri for ironi. Men somme satsar, særleg «Arabisk dans» frå andre suiten, har grasiøse strykar- og treblåsparti. Luftigare klang og friskare tempo er der på innspelinga med Bergen Filharmoniske Orkester og Ole Kristian Ruud (BIS, 2006).

Av di ho nyss er komen i nytt opplag, er eg blitt merksam på ei tolking med den finske dirigenten Sakari Oramo frå 2000. I dag er han sjefdirigent for BBC Symphony Orchestra, men den gongen var det City of Birmingham Symphony Orchestra han leia. Innspelinga merkjer seg ut ved at ho kombinerer brei og gamaldags orkesterklang med rørlege fraseringar. Tempoa kjennest rette. Oramo tør å byrja «I Dovregubbens hall» i ekte pianissimo og skaper slik føresetnaden for den svulmande utviklinga denne satsen ha.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis