Allsong godt innanfor grensa
Sjarm og vemod pregar tolkingane.
Jazz
Espen Eriksen og Gunnar Halle:
Sangboka
Gunnar Halle, trompet og elektronikk; Espen Eriksen, piano. Unit Records
Songskatten som Eriksen og Halle auser av på denne utgjevinga, er alle henta frå eldre songbøker. Duoen høyrer til ein av dei siste generasjonane som fekk desse songane inn med morsmjølka. Mange musikarar har gjort versjonar henta frå den same songskatten, men eg kan ikkje minnast å ha høyrt eit tilsvarande konseptalbum.
Respekten for det melodiske utgangspunktet er sterk og gjennomgåande, men heile poenget er å setja sitt stempel på eit materiale som til dei grader er kjent og kjært. I det store og heile lukkast dei to. Det er sjølve melodien som har vore styrande for tolkingane deira. «Ola Glomstulen» er eit godt døme i så måte.
Dei nyttar ein rik palett av verkemiddel, men felles for all verkemiddelbruk er diskresjon. Harmoniseringa er minimalistisk, og rytmisk vekslar det frå rubato-parti til underliggjande groovar, men det blir heile tid berre hinta. Eriksen brukar registeret på flygelet effektfullt.
Innleiinga på «Blant alle lande» og «Mellom bakkar og berg» (som er L.M. Lindemans tonesetjing av diktet «Nordmannen» av Ivar Aasen) er to illustrerande døme på dette. Sistnemnde er også favoritten min på plata. Halle brukar elektronikken med varsemd.
Den naivistiske «Jeg er havren» blir skjemd av ein «salsafigur» i pianoet som blir variert og transponert gjennom heile låten, og stort sett berre er i vegen, men dette er einaste minuset i ei fin og nostalgisk lytteoppleving.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz
Espen Eriksen og Gunnar Halle:
Sangboka
Gunnar Halle, trompet og elektronikk; Espen Eriksen, piano. Unit Records
Songskatten som Eriksen og Halle auser av på denne utgjevinga, er alle henta frå eldre songbøker. Duoen høyrer til ein av dei siste generasjonane som fekk desse songane inn med morsmjølka. Mange musikarar har gjort versjonar henta frå den same songskatten, men eg kan ikkje minnast å ha høyrt eit tilsvarande konseptalbum.
Respekten for det melodiske utgangspunktet er sterk og gjennomgåande, men heile poenget er å setja sitt stempel på eit materiale som til dei grader er kjent og kjært. I det store og heile lukkast dei to. Det er sjølve melodien som har vore styrande for tolkingane deira. «Ola Glomstulen» er eit godt døme i så måte.
Dei nyttar ein rik palett av verkemiddel, men felles for all verkemiddelbruk er diskresjon. Harmoniseringa er minimalistisk, og rytmisk vekslar det frå rubato-parti til underliggjande groovar, men det blir heile tid berre hinta. Eriksen brukar registeret på flygelet effektfullt.
Innleiinga på «Blant alle lande» og «Mellom bakkar og berg» (som er L.M. Lindemans tonesetjing av diktet «Nordmannen» av Ivar Aasen) er to illustrerande døme på dette. Sistnemnde er også favoritten min på plata. Halle brukar elektronikken med varsemd.
Den naivistiske «Jeg er havren» blir skjemd av ein «salsafigur» i pianoet som blir variert og transponert gjennom heile låten, og stort sett berre er i vegen, men dette er einaste minuset i ei fin og nostalgisk lytteoppleving.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.
Foto: Wildside
Roma – ein lukka by
Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.
Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ja til skule, nei til studentfabrikk
Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.
Foto: Andreas Roksvåg
Syltynt
E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.