Monets fredsbidrag
PARIS: Våpenkvila for 100 år sidan utløyste Claude Monets store prosjekt «Vassliljer» i Musée de l’Orangerie.
Ynskjer ein ei stor, stille og fredeleg kunstoppleving, er Musée de l’Organgerie å anbefale.
Foto: Musée de l’Organgerie
Utstilling
Musée de l’Orangerie:
Monet–Clemenceau
Utstillinga står til 11. mars 2019
Den 12. november 1918, dagen etter at dei allierte og sentralmaktene inngjekk våpenkvile etter første verdskrigen, skreiv målaren Claude Monet til sin gode ven, Frankrikes statsminister Georges Clemenceau: «Eg held på å avslutte to dekorative veggmåleri som eg ynskjer å signere med sigersdatoen, og vil spørje Dykk om å få donere dei til staten, med Dykk som mellommann; det er lite, men det er den einaste måten eg kan delta i sigeren på.»
I Giverny, 75 kilometer vest for Paris, hadde Monet skapt eit paradis, ein eigedom der han hadde opparbeidd ein vakker hage med dam. Her fekk han vassliljer til å blomstre, i ein idyll som skulle inspirere han til om lag 250 vassliljemåleri. Men Monet hadde ein idé om å lage store veggmåleri med vassliljer, som i det rette lokalet skulle bli ein fredsoase. Han tok til på dette arbeidet allereie same året som første verdskrig braut ut.
Venskap
Få dagar etter våpenkvila, den 18. november, kom Clemenceau på vitjing. Han overtalde Monet til å lage enda fleire store vassliljemåleri som gåve til staten for ei permanent utstilling.
Arbeidet med å finne eigna lokale i Paris tok til. Monet stilte krav. Utstillingslokalet måtte vere ellipseforma, og det måtte ha nok lys. Monet takka nei til fleire forslag. Valet fall på L’Organgerie, ein bygning i Tuileries-parken som kunne byggjast om til føremålet. Namnet skriv seg frå den gong det låg eit oransjeri – eit drivhus for appelsintre – der.
Monet gav alt for dette prosjektet i åra som kom. Dette skulle bli hans endelege meisterverk. Med inspirasjon frå hagen sin arbeidde han på dei store måleria heilt fram til han døydde i desember 1926. Utstillinga «Nymphéas» vart opna i mai 1927 av den urokkelege støtta hans, Georges Clemenceau.
I to ellipseforma rom i det vesle museet har impresjonismens meister skapt det han hadde som mål. Til saman åtte verk sett saman av 22 måleri er plassert på dei boga veggane i dei to romma. Monet ville invitere parisarane inn til refleksjon over det uendelege, gjennom bilde av naturen i «ein fristad for fredeleg meditasjon midt i eit blomstrande akvarium», som museet skriv i utstillingsguiden. Dei åtte måleria, opptil åtte og ein halv meter gonger to meter store, viser vassliljer, piletre og vatn i ein lyssyklus frå morgon til kveld.
Fredens oase
100 år etter at han hadde ideen, er ein fristad for å ta inn Monets «impresjon» av vassliljer, piletre og vatn i ein fredens oase, ikkje mindre kjærkomen. Både parisarar og tilreisande har glede av denne fredfulle utstillinga, der det i kvart rom er sitjeplassar så ein kan ta seg tid til å vere til stades i Monets kunst. Ynskjer ein ei stor, stille og fredeleg kunstoppleving, er Musée de l’Organgerie staden å gå når det opnar om morgonen.
På det same museet opna den 14. november i år i tillegg ei utstilling om korleis våpenkvila i 1918 og venskapen mellom Monet og Clemenceau, resulterte i «Nymphéas». Her er måleri og dokumentasjon, mellom anna brev mellom dei to venene. Denne utstillinga, «Monet–Clemenceau», varer til 11. mars 2019.
Marianne Sunde
Marianne Sunde er
frilansjournalist.
Kjelde: Musée de l’Orangerie
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Utstilling
Musée de l’Orangerie:
Monet–Clemenceau
Utstillinga står til 11. mars 2019
Den 12. november 1918, dagen etter at dei allierte og sentralmaktene inngjekk våpenkvile etter første verdskrigen, skreiv målaren Claude Monet til sin gode ven, Frankrikes statsminister Georges Clemenceau: «Eg held på å avslutte to dekorative veggmåleri som eg ynskjer å signere med sigersdatoen, og vil spørje Dykk om å få donere dei til staten, med Dykk som mellommann; det er lite, men det er den einaste måten eg kan delta i sigeren på.»
I Giverny, 75 kilometer vest for Paris, hadde Monet skapt eit paradis, ein eigedom der han hadde opparbeidd ein vakker hage med dam. Her fekk han vassliljer til å blomstre, i ein idyll som skulle inspirere han til om lag 250 vassliljemåleri. Men Monet hadde ein idé om å lage store veggmåleri med vassliljer, som i det rette lokalet skulle bli ein fredsoase. Han tok til på dette arbeidet allereie same året som første verdskrig braut ut.
Venskap
Få dagar etter våpenkvila, den 18. november, kom Clemenceau på vitjing. Han overtalde Monet til å lage enda fleire store vassliljemåleri som gåve til staten for ei permanent utstilling.
Arbeidet med å finne eigna lokale i Paris tok til. Monet stilte krav. Utstillingslokalet måtte vere ellipseforma, og det måtte ha nok lys. Monet takka nei til fleire forslag. Valet fall på L’Organgerie, ein bygning i Tuileries-parken som kunne byggjast om til føremålet. Namnet skriv seg frå den gong det låg eit oransjeri – eit drivhus for appelsintre – der.
Monet gav alt for dette prosjektet i åra som kom. Dette skulle bli hans endelege meisterverk. Med inspirasjon frå hagen sin arbeidde han på dei store måleria heilt fram til han døydde i desember 1926. Utstillinga «Nymphéas» vart opna i mai 1927 av den urokkelege støtta hans, Georges Clemenceau.
I to ellipseforma rom i det vesle museet har impresjonismens meister skapt det han hadde som mål. Til saman åtte verk sett saman av 22 måleri er plassert på dei boga veggane i dei to romma. Monet ville invitere parisarane inn til refleksjon over det uendelege, gjennom bilde av naturen i «ein fristad for fredeleg meditasjon midt i eit blomstrande akvarium», som museet skriv i utstillingsguiden. Dei åtte måleria, opptil åtte og ein halv meter gonger to meter store, viser vassliljer, piletre og vatn i ein lyssyklus frå morgon til kveld.
Fredens oase
100 år etter at han hadde ideen, er ein fristad for å ta inn Monets «impresjon» av vassliljer, piletre og vatn i ein fredens oase, ikkje mindre kjærkomen. Både parisarar og tilreisande har glede av denne fredfulle utstillinga, der det i kvart rom er sitjeplassar så ein kan ta seg tid til å vere til stades i Monets kunst. Ynskjer ein ei stor, stille og fredeleg kunstoppleving, er Musée de l’Organgerie staden å gå når det opnar om morgonen.
På det same museet opna den 14. november i år i tillegg ei utstilling om korleis våpenkvila i 1918 og venskapen mellom Monet og Clemenceau, resulterte i «Nymphéas». Her er måleri og dokumentasjon, mellom anna brev mellom dei to venene. Denne utstillinga, «Monet–Clemenceau», varer til 11. mars 2019.
Marianne Sunde
Marianne Sunde er
frilansjournalist.
Kjelde: Musée de l’Orangerie
Med inspirasjon frå hagen sin, arbeidde han på dei store måleria heilt fram til sin død i desember 1926.
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?