Teater

Less is more

Sprelsk samtidssatire vert meir pretensiøs enn morosam.

Lena Kristin Ellingsen spelar hushjelpa Camilla heime hos ekteparet Michael og Ulrike.
Lena Kristin Ellingsen spelar hushjelpa Camilla heime hos ekteparet Michael og Ulrike.
Publisert

Det er for så vidt ingen dum idé å servere oss velfødde, kulturkonsumerande nordmenn eit stykke som sparkar oss litt i rumpa, vi som er så kulturelle at vi går i teateret og passar på å alltid ha dei rette haldningane. Med jamne mellomrom treng vi nok nett det. Tyske Marius von Mayenburgs stykke, som han sjølv har sett i scene, har tydelegvis nett det ærendet. Samstundes insisterer Nationaltheatret på å kalle framsyninga ein klassisk situasjonskomedie. Tja, er det no det vi får?

Noko skurrar

For det første: Med «klassisk situasjonskomedie» ventar vi vel oss eit heimekjent miljø, eit ytre landskap som liknar på det vi sjølve lever i. Vi ventar òg å sjå personar som liknar på kvardagsprofilar vi ser i vår eigen kvardag. Det genuint komiske i situasjonskomedien er det identifiserbare.

I von Mayenburgs stykke møter vi ein liten kjernefamilie med kjenneteikn vi godt kan gjenkjenne og le av i utgangspunktet: akademikarektepar som kranglar kverulerande om ansvar for heim og barn, ei tilsett hushjelp dei strevar med å handtere, av di det sjølvsagt er politisk ukorrekt å ha hushjelp.

Her er òg ein son på grensa til tenåra som søker identitet, og endeleg ein forskrulla inntrengar, ein moderne kunstnar som meiner han har rett til å uttale seg om dei hine og sin eigen plass i «familieidyllen». På eit vis har vi vel sett mykje av dette før, både på scenen og i livet. Ei god stund ler vi. Men noko skurrar.

Ultrakarikert

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement