JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Meldingar

Kunsten å følge med

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Neste stormønstring er Kochi-Muziris-biennalen i India (frå 12. desember 2018 til 29. mars 2019). Biletet er eit utsnitt frå «Room for lies» av Sunil Padwal, vist på biennalen i 2016.

Neste stormønstring er Kochi-Muziris-biennalen i India (frå 12. desember 2018 til 29. mars 2019). Biletet er eit utsnitt frå «Room for lies» av Sunil Padwal, vist på biennalen i 2016.

Neste stormønstring er Kochi-Muziris-biennalen i India (frå 12. desember 2018 til 29. mars 2019). Biletet er eit utsnitt frå «Room for lies» av Sunil Padwal, vist på biennalen i 2016.

Neste stormønstring er Kochi-Muziris-biennalen i India (frå 12. desember 2018 til 29. mars 2019). Biletet er eit utsnitt frå «Room for lies» av Sunil Padwal, vist på biennalen i 2016.

1509
20181005
1509
20181005

Noko av det mest spennande med samtidskunsten er nettopp dette av han er nylaga. Kunsten kjem ut av ateliera rykande fersk og vert stilt ut før han har kolna. Det er også dette som gjer det så vanskeleg å følgje med på samtidskunsten. Han hender overalt på same tid, og ein rekk ikkje sjå meir enn ein brøkdel.

Dette er nok ein av grunnane til at slike årvisse utstillingar som haustutstillinga er så populære. Her kan ein få ei grei oversikt. Og når det lir mot vår, kjem utstillingane frå avgangsklassene på kunstutdanningane, her får vi eit glimt av det vi har i vente i åra framover.

Og vi kan ikkje nøye oss med berre norsk kunst når heile verda boblar og kokar av kreativitet. Kunsten i dei ulike landa snakkar stadig meir og betre med kvarandre, og desse internasjonale stormønstringar får meir og meir å seie.

Derfor må vi få med oss biennalane i Venezia og San Paulo, og kvart femte år må vi ta turen til Documenta i Kassel. Og det er mange fleire ein helst skulle ha sett. Med tanke på at kvar av utstillingane viser fleire hundre verk, seier det seg sjølv at vi må fare over med harelabb.

Ein kan spørje seg om vi eigentleg vert visare av slik fråssing. Det er ikkje så sikkert vi må til ein biennale for å få den heilt store kunstopplevinga. Den får vi like ofte på mindre utstillingar, gjerne utanfor allfarveg. Oppsøker ein slike, oppdagar ein snart at det slett ikkje er slik at all god kunst vert vist på stormønstringane. Det er også ein måte å følgje med på.

Eva Furseth

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Noko av det mest spennande med samtidskunsten er nettopp dette av han er nylaga. Kunsten kjem ut av ateliera rykande fersk og vert stilt ut før han har kolna. Det er også dette som gjer det så vanskeleg å følgje med på samtidskunsten. Han hender overalt på same tid, og ein rekk ikkje sjå meir enn ein brøkdel.

Dette er nok ein av grunnane til at slike årvisse utstillingar som haustutstillinga er så populære. Her kan ein få ei grei oversikt. Og når det lir mot vår, kjem utstillingane frå avgangsklassene på kunstutdanningane, her får vi eit glimt av det vi har i vente i åra framover.

Og vi kan ikkje nøye oss med berre norsk kunst når heile verda boblar og kokar av kreativitet. Kunsten i dei ulike landa snakkar stadig meir og betre med kvarandre, og desse internasjonale stormønstringar får meir og meir å seie.

Derfor må vi få med oss biennalane i Venezia og San Paulo, og kvart femte år må vi ta turen til Documenta i Kassel. Og det er mange fleire ein helst skulle ha sett. Med tanke på at kvar av utstillingane viser fleire hundre verk, seier det seg sjølv at vi må fare over med harelabb.

Ein kan spørje seg om vi eigentleg vert visare av slik fråssing. Det er ikkje så sikkert vi må til ein biennale for å få den heilt store kunstopplevinga. Den får vi like ofte på mindre utstillingar, gjerne utanfor allfarveg. Oppsøker ein slike, oppdagar ein snart at det slett ikkje er slik at all god kunst vert vist på stormønstringane. Det er også ein måte å følgje med på.

Eva Furseth

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis