Skulptur på bærtur?
Når ein tenker etter, så florerar det av kunst i offentlege rom. Nokre er til å kvile auga på, andre utfordrar.
Borge Berg: «Sorte mann», 1987.
Foto: Bjørn Hessen
I Kvam i Gudbrandsdalen har eit offentleg verk sett sinna i kok. Verket det er snakk om, er sett saman av mellom anna ein gamal møkkaspreiar. Etter kva eg kan vurdere av bilete av installasjonen med den pretensiøse tittelen European Exchange, er det vanskeleg å finne kunstnarlege kvalitetar å snakke om. Ein slank, tilhogd trestokk kan føre tanken mot stamnen på ein vikingbåt, men eg finn ingen interessante koplingar mot resten av elementa. Det verkar som om kunstnarane har avslutta arbeidet altfor tidleg. Verket treng i tillegg betrakteleg meir solide løyningar skal det tole ver og vind over lengre tid. Sjølve objektet er med andre ord mislukka som installasjon. Verket fungerer betrakteleg betre som kunsthappening, for det er så visst ein kunst å klare å provosere i dag. Kunstnarane, arkitektgruppa Fellesskapsprosjektet å Fortette Byen (FFB), fekk meir merksemd i media enn dei aller fleste. No er installasjonen demontert, mellom anna fordi han var usikra. Men fleire kvambuarar arbeider for å få opp att verket. Siste ord i saka er slett ikkje sagt.
Eg må innrømme at eg finn tamme verk langt meir provoserande enn slike som European Exchange. På den nyopna lufthamna i Bergen er eit ferskt eksempel. Her vart skulpturen av motstandsmannen Per Hysing-Dahl av Vidar Bratlund Mæland nyleg avduka. Til liks med mange av dei nyare figurative skulpturane er han heilt livlaus, og seier lite om korleis personen var, kva som løynde seg attanfor hud og hår. Vi nikkar gjenkjennande mot skapnaden på sokkelen, før vi hastar vidare. Neste gong enser vi han ikkje. Snart er heile skulpturen usynleg for oss.
Då var det annleis med Sorte mann av Borge Berg. Han var dårleg likt heilt frå han dukka opp på Rådhusplassen i Ålesund i 1987. Med åra har folk fått auga opp for den særprega skulpturen, som er så stor og som ikkje liknar noko anna. Mykje kunst krev tid; han treng å modne i auga våre. Eg tvilar likevel på at tida vil hjelpe ei offentleg utsmykking som European Exchange.
Eva Furseth
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I Kvam i Gudbrandsdalen har eit offentleg verk sett sinna i kok. Verket det er snakk om, er sett saman av mellom anna ein gamal møkkaspreiar. Etter kva eg kan vurdere av bilete av installasjonen med den pretensiøse tittelen European Exchange, er det vanskeleg å finne kunstnarlege kvalitetar å snakke om. Ein slank, tilhogd trestokk kan føre tanken mot stamnen på ein vikingbåt, men eg finn ingen interessante koplingar mot resten av elementa. Det verkar som om kunstnarane har avslutta arbeidet altfor tidleg. Verket treng i tillegg betrakteleg meir solide løyningar skal det tole ver og vind over lengre tid. Sjølve objektet er med andre ord mislukka som installasjon. Verket fungerer betrakteleg betre som kunsthappening, for det er så visst ein kunst å klare å provosere i dag. Kunstnarane, arkitektgruppa Fellesskapsprosjektet å Fortette Byen (FFB), fekk meir merksemd i media enn dei aller fleste. No er installasjonen demontert, mellom anna fordi han var usikra. Men fleire kvambuarar arbeider for å få opp att verket. Siste ord i saka er slett ikkje sagt.
Eg må innrømme at eg finn tamme verk langt meir provoserande enn slike som European Exchange. På den nyopna lufthamna i Bergen er eit ferskt eksempel. Her vart skulpturen av motstandsmannen Per Hysing-Dahl av Vidar Bratlund Mæland nyleg avduka. Til liks med mange av dei nyare figurative skulpturane er han heilt livlaus, og seier lite om korleis personen var, kva som løynde seg attanfor hud og hår. Vi nikkar gjenkjennande mot skapnaden på sokkelen, før vi hastar vidare. Neste gong enser vi han ikkje. Snart er heile skulpturen usynleg for oss.
Då var det annleis med Sorte mann av Borge Berg. Han var dårleg likt heilt frå han dukka opp på Rådhusplassen i Ålesund i 1987. Med åra har folk fått auga opp for den særprega skulpturen, som er så stor og som ikkje liknar noko anna. Mykje kunst krev tid; han treng å modne i auga våre. Eg tvilar likevel på at tida vil hjelpe ei offentleg utsmykking som European Exchange.
Eva Furseth
Fleire artiklar
Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.
Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons
Vald mot kvinner som våpen
Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.
Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB
Ekko frå sekstiåra
Demonstrasjonane mot Israel og Gaza-krigen på universitet i USA vekkjer til live minnet om studentoppstandane i seksti- og syttiåra.
Eit portrett av filosofen Germaine de Staël, ein sveitsisk filosof som levde og virka 17- og 1800-talet. Ho er ei av fleire kvinnelege filosofar som har fått meir merksemd dei siste åra, ikkje minst takka vere arbeidet til filosof Kristin Gjesdal.
Filosofiske forviklingar
Professor Tove Pettersen meiner filosofifaget har eit likestillingsproblem.