JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

KunstMeldingar

Overflater

I Keiser Wilhelms gate, ved torget i Ålesund, ligg ein overraskande stor visningsstad gøymd attom eit heller anonymt inngangsparti. Dette er den særsynte symbiosen mellom Stiftelsen Kjell Holms kunstsamling og Ålesund Kunstforening, KHÅK Kunsthall.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Med heile 700 kvadratmeter utstillingsplass har KHÅK høve til å vise omfattande utstillingar. Til venstre skimtar vi «Gjenskinn». På endeveggen heng ein serie handkolorerte litografi.

Med heile 700 kvadratmeter utstillingsplass har KHÅK høve til å vise omfattande utstillingar. Til venstre skimtar vi «Gjenskinn». På endeveggen heng ein serie handkolorerte litografi.

Foto: Frank Furseth

Med heile 700 kvadratmeter utstillingsplass har KHÅK høve til å vise omfattande utstillingar. Til venstre skimtar vi «Gjenskinn». På endeveggen heng ein serie handkolorerte litografi.

Med heile 700 kvadratmeter utstillingsplass har KHÅK høve til å vise omfattande utstillingar. Til venstre skimtar vi «Gjenskinn». På endeveggen heng ein serie handkolorerte litografi.

Foto: Frank Furseth

5094
20190426
5094
20190426

Kunst

Frank Brunner

KHÅK Kunsthall, Ålesund

11. april–05. mai

For tida viser KHÅK måleri og grafikk av Frank Brunner (f. 1971). Heile 53 måleri og trykk fyller lokala med store flater i sterke, klåre fargar. Brunner er frå Kristiansand og har utdanning frå Statens kunstakademi i Oslo, Ilja Repin Statsakademi i St. Petersburg og Yale University i New Haven i USA. Han har budd og arbeidd mange år i New York, men bur no i Oslo.

Brunner lever godt av kunsten sin. Han har jamleg framsyningar nasjonalt så vel som internasjonalt og sel mange verk, men får sjeldan merksemd i form av kunstmeldingar.

Stearinlys

Fleire av verka har tende stearinlys til motiv, helst i digre format. Tette rader med lys i ulik høgde er linja opp mot ein dam som speglar lysa i eit pulserande vrengebilete. Dette er motiv som kunne vere ladde med innhald, dei stramme formene kunne vise til skyskraparar, medan flammande lys tradisjonelt symboliserer det sårbare livet som brått kan blåsast ut, og som uansett brenn fort ned og forsvinn. Slike tankar er underleg nok vanskelege å spore i arbeida til Brunner. Det er som om han har reinsa ut alt av assosiasjonar og tankespinn som elles ville kunne boble fram hos publikum. Her er stearinlysa rett og slett berre stearinlys.

Globusar

Ein annan gjengangar i utstillinga er globusen. Endåtil er ein heil vegg i lokalet er vigd handkolorerte variantar av hender som held om kulerunde globusar i glødande, sterke fargar. Brunner er ikkje det minste redd for å trå til med kraftig fargebruk. Også her er motivet reinsa for innhald, sjølv om det å halde verda i hendene er eit særs aktuelt bilete på utfordringane kvar og ein av oss så å seie har fått i fanget. Kan hende er motivet for ofte brukt? Dersom du søker på nettet, finn du store mengder motiv som minner mykje om det vi ser på KHÅK.

Det mest interessante verket i utstillinga er det store måleriet «Globes». Dette er eit motiv Brunner har laga svært mange variantar av. Her ser vi ein ung mann som hastar forbi eit butikkvindauge. Fleire hyllemeter med globusar ulmar i forlokkande fargar, nærast godterifargar, og freistar med ulike vinklar til verda. Men mannen ensar dei ikkje. Han har tydelegvis nok med seg sjølv, det er mørkt, og han er ikkje kledd for regn og blåst. Mannen er slank, pen i tøyet, med ei stor, moterett veske – kanskje ein type ein potensiell kjøpar ønskjer å identifisere seg med?

Fokus på det ytre

Brunner har ein hang til å velje seg velkjende tema frå kunsthistoria. At publikum kjenner att trekk dei har sett i den klassiske kunsten, gir verka draghjelp. Ulempa er at motiva er blitt så djupt metta med innhald gjennom hundreåra at dei vaklar farleg nær klisjeen. Verka vert overtydelege. Dei er dekorativt utforma, har eit ryddig og strukturert uttrykk og ei stillferdig stemning. Men så er det ikkje meir. Bileta i utstillinga er lette å fordøye, behagelege inn i det ufarlege, her er ikkje noko som kan tolkast som kontroversielt.

Samstundes osar verka av godt handverk. Motiva er bygde opp av ei mengd verkemiddel, med stor vekt på spelet i teksturar. Brunner har samstundes god sving på penselen og kan fange ei form i nokre få strøk. Det verkar som han har så mykje meir inne enn det vi ser her. Eg skulle så gjerne sett han løyse opp, måle friare, finne fram til nye motiv. Det kunne blitt svært spennande å sjå på.

Spørsmålet er samstundes om det ville selje like godt.

Kunsthall

Gjennom 150 år, og som ei av dei eldste i Noreg, har kunstforeininga i Ålesund vist kunst, sidan 1959 frå spektakulære visingsrom med ein diger glasvegg mot byparken og Aksla. På grunn av urimelege krav og kortsiktig tenking hos kommune og lokale politikarar flytta dei ut i 2016. Det er eit stort tap for byen at ein så særprega utstillingsstad skulle gå tapt. Samstundes har foreininga fått nytt liv i Keiser Wilhelms gate. Som mange kunstforeiningar har ho gått gjennom transformasjonen til kunsthall, med større vekt på kunstformidling enn av sal. Samarbeidet med stiftinga Kjell Holm sikrar dei den stabiliteten dei treng, i tillegg til at dei formidlar samlinga til stiftinga. Kjell Holm (1919–2009) var ein kunstmesen i Ålesund, gjennom stiftelsen vert framleis store summar gitt til kultur i regionen.

Heilt inst i det langstrekte utstillingsrommet er ei avdeling vigd skiftande utstillingar frå Kjell Holms kunstsamling. Samlinga er sentrert kring norsk 1800-tal. Mellom anna får vi sjå fleire fine måleri av Frits Thaulow (1847–1906), som er kjend for å fange fargar og lysstemning i bylandskap – ein av dei norske 1800-talskunstnarane som fekk størst internasjonal merksemd. I ein by som Ålesund, med ein særs aktiv kunstskule så vel som sterk interesse for kunst, er det ein stor fordel at sunnmøringane har høve til å granske eldre kunst, i tillegg til vekslande utstillingar med samtidskunst, på nært hald.

Eva Furseth

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Kunst

Frank Brunner

KHÅK Kunsthall, Ålesund

11. april–05. mai

For tida viser KHÅK måleri og grafikk av Frank Brunner (f. 1971). Heile 53 måleri og trykk fyller lokala med store flater i sterke, klåre fargar. Brunner er frå Kristiansand og har utdanning frå Statens kunstakademi i Oslo, Ilja Repin Statsakademi i St. Petersburg og Yale University i New Haven i USA. Han har budd og arbeidd mange år i New York, men bur no i Oslo.

Brunner lever godt av kunsten sin. Han har jamleg framsyningar nasjonalt så vel som internasjonalt og sel mange verk, men får sjeldan merksemd i form av kunstmeldingar.

Stearinlys

Fleire av verka har tende stearinlys til motiv, helst i digre format. Tette rader med lys i ulik høgde er linja opp mot ein dam som speglar lysa i eit pulserande vrengebilete. Dette er motiv som kunne vere ladde med innhald, dei stramme formene kunne vise til skyskraparar, medan flammande lys tradisjonelt symboliserer det sårbare livet som brått kan blåsast ut, og som uansett brenn fort ned og forsvinn. Slike tankar er underleg nok vanskelege å spore i arbeida til Brunner. Det er som om han har reinsa ut alt av assosiasjonar og tankespinn som elles ville kunne boble fram hos publikum. Her er stearinlysa rett og slett berre stearinlys.

Globusar

Ein annan gjengangar i utstillinga er globusen. Endåtil er ein heil vegg i lokalet er vigd handkolorerte variantar av hender som held om kulerunde globusar i glødande, sterke fargar. Brunner er ikkje det minste redd for å trå til med kraftig fargebruk. Også her er motivet reinsa for innhald, sjølv om det å halde verda i hendene er eit særs aktuelt bilete på utfordringane kvar og ein av oss så å seie har fått i fanget. Kan hende er motivet for ofte brukt? Dersom du søker på nettet, finn du store mengder motiv som minner mykje om det vi ser på KHÅK.

Det mest interessante verket i utstillinga er det store måleriet «Globes». Dette er eit motiv Brunner har laga svært mange variantar av. Her ser vi ein ung mann som hastar forbi eit butikkvindauge. Fleire hyllemeter med globusar ulmar i forlokkande fargar, nærast godterifargar, og freistar med ulike vinklar til verda. Men mannen ensar dei ikkje. Han har tydelegvis nok med seg sjølv, det er mørkt, og han er ikkje kledd for regn og blåst. Mannen er slank, pen i tøyet, med ei stor, moterett veske – kanskje ein type ein potensiell kjøpar ønskjer å identifisere seg med?

Fokus på det ytre

Brunner har ein hang til å velje seg velkjende tema frå kunsthistoria. At publikum kjenner att trekk dei har sett i den klassiske kunsten, gir verka draghjelp. Ulempa er at motiva er blitt så djupt metta med innhald gjennom hundreåra at dei vaklar farleg nær klisjeen. Verka vert overtydelege. Dei er dekorativt utforma, har eit ryddig og strukturert uttrykk og ei stillferdig stemning. Men så er det ikkje meir. Bileta i utstillinga er lette å fordøye, behagelege inn i det ufarlege, her er ikkje noko som kan tolkast som kontroversielt.

Samstundes osar verka av godt handverk. Motiva er bygde opp av ei mengd verkemiddel, med stor vekt på spelet i teksturar. Brunner har samstundes god sving på penselen og kan fange ei form i nokre få strøk. Det verkar som han har så mykje meir inne enn det vi ser her. Eg skulle så gjerne sett han løyse opp, måle friare, finne fram til nye motiv. Det kunne blitt svært spennande å sjå på.

Spørsmålet er samstundes om det ville selje like godt.

Kunsthall

Gjennom 150 år, og som ei av dei eldste i Noreg, har kunstforeininga i Ålesund vist kunst, sidan 1959 frå spektakulære visingsrom med ein diger glasvegg mot byparken og Aksla. På grunn av urimelege krav og kortsiktig tenking hos kommune og lokale politikarar flytta dei ut i 2016. Det er eit stort tap for byen at ein så særprega utstillingsstad skulle gå tapt. Samstundes har foreininga fått nytt liv i Keiser Wilhelms gate. Som mange kunstforeiningar har ho gått gjennom transformasjonen til kunsthall, med større vekt på kunstformidling enn av sal. Samarbeidet med stiftinga Kjell Holm sikrar dei den stabiliteten dei treng, i tillegg til at dei formidlar samlinga til stiftinga. Kjell Holm (1919–2009) var ein kunstmesen i Ålesund, gjennom stiftelsen vert framleis store summar gitt til kultur i regionen.

Heilt inst i det langstrekte utstillingsrommet er ei avdeling vigd skiftande utstillingar frå Kjell Holms kunstsamling. Samlinga er sentrert kring norsk 1800-tal. Mellom anna får vi sjå fleire fine måleri av Frits Thaulow (1847–1906), som er kjend for å fange fargar og lysstemning i bylandskap – ein av dei norske 1800-talskunstnarane som fekk størst internasjonal merksemd. I ein by som Ålesund, med ein særs aktiv kunstskule så vel som sterk interesse for kunst, er det ein stor fordel at sunnmøringane har høve til å granske eldre kunst, i tillegg til vekslande utstillingar med samtidskunst, på nært hald.

Eva Furseth

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis