Kunst utan menn
Dora Maar: «29 rue d’Astorg» (kring 1936), handkolorert fotomontasje.
Foto: Tate Modern i London
Kan du nemne 20 sentrale kvinnelege kunstnarar?
Dette spørsmålet stilte den britiske kunsthistorikaren Katy Hessel seg. Då ho innsåg at ho ikkje greidde det, tok ho til å leite. I fjor kom boka The Story of Art without Men, som tek føre seg kvinnelege bragder frå renessansen til i dag. Enno i dag er det slett ikkje uvanleg at kunsthistoriske bokverk knapt nemner eitt kvinnenamn. Så det er ikkje underleg at Hessel fekk braksuksess då ho lanserte boka i fjor. Boka er alt omsett til fleire språk.
Det er ein gjennomgåande tendens at også dei kvinnene som er kjende i samtida, fort vert gløymde etter at dei døyr. Ei av årsakene er at kvinner har etterlate seg overraskande få spor. Dei vert vigde sparsamt med plass i kunstfaglege tekstar, separatutstillingane er færre, og verka vert sjeldnare innlemma i kunstsamlingar.
Hessel har grave djupt i materialet – og funne gull. The Story of Art without Men gir innblikk i kven desse kvinnene var, og korleis dei var med på å endre kunsthistoria. Det er særleg måten Hessel plasserer kunstnarane inn i ein historisk, kulturell og politisk kontekst på, som gjer bokverket så sentralt. Når ein les bøker om kvinnelege kunstnarar, vert dei gjerne tolka mot ein bakvegg av mannlege kunstnarar. Denne historiske oversikta over kvinnelege representantar for periodar og retningar kan bøte på dette.
Eit eksempel er den franske fotografen Dora Maar (1907–97). Trass i at ho er heilt sentral innanfor retninga surrealisme, er ho mykje meir kjend som modellen og elskarinna til Picasso.
Boka er ein liten smakebit, det er trass alt grenser for kva ein får plass til på 500 sider. Vert du svolten på meir, kan du meske deg med «The Great Women Artists» på Instagram så vel som på podkast. Ein meir entusiastisk og treffsikker formidlar enn Katy Hessel skal ein leite lenge etter.
Eva Furseth
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Kan du nemne 20 sentrale kvinnelege kunstnarar?
Dette spørsmålet stilte den britiske kunsthistorikaren Katy Hessel seg. Då ho innsåg at ho ikkje greidde det, tok ho til å leite. I fjor kom boka The Story of Art without Men, som tek føre seg kvinnelege bragder frå renessansen til i dag. Enno i dag er det slett ikkje uvanleg at kunsthistoriske bokverk knapt nemner eitt kvinnenamn. Så det er ikkje underleg at Hessel fekk braksuksess då ho lanserte boka i fjor. Boka er alt omsett til fleire språk.
Det er ein gjennomgåande tendens at også dei kvinnene som er kjende i samtida, fort vert gløymde etter at dei døyr. Ei av årsakene er at kvinner har etterlate seg overraskande få spor. Dei vert vigde sparsamt med plass i kunstfaglege tekstar, separatutstillingane er færre, og verka vert sjeldnare innlemma i kunstsamlingar.
Hessel har grave djupt i materialet – og funne gull. The Story of Art without Men gir innblikk i kven desse kvinnene var, og korleis dei var med på å endre kunsthistoria. Det er særleg måten Hessel plasserer kunstnarane inn i ein historisk, kulturell og politisk kontekst på, som gjer bokverket så sentralt. Når ein les bøker om kvinnelege kunstnarar, vert dei gjerne tolka mot ein bakvegg av mannlege kunstnarar. Denne historiske oversikta over kvinnelege representantar for periodar og retningar kan bøte på dette.
Eit eksempel er den franske fotografen Dora Maar (1907–97). Trass i at ho er heilt sentral innanfor retninga surrealisme, er ho mykje meir kjend som modellen og elskarinna til Picasso.
Boka er ein liten smakebit, det er trass alt grenser for kva ein får plass til på 500 sider. Vert du svolten på meir, kan du meske deg med «The Great Women Artists» på Instagram så vel som på podkast. Ein meir entusiastisk og treffsikker formidlar enn Katy Hessel skal ein leite lenge etter.
Eva Furseth
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.