Kunst som vert øydelagd
Nyleg vart installasjonen «Folkets talerstol» (2003) av Fabiola Charry og Brit Dyrnes kasta ved eit uhell. Verket vart utforma til hundreårsjubileet til LO og kjøpt inn av Trondheim kommune. Denne honnøren til ytringsfridom vart vist i knappe tre månader før verket vart stua vekk på lager, og no er det utruleg nok vekke for godt.
Dette er dessverre slett ikkje uvanleg. Koro – Kunst i offentlege rom er statens fagorgan for kunst i offentlege rom. Deira kartlegging frå 2014 viste at nær halvparten av kunsten i offentleg forvaring er borte, øydelagd eller feilplassert.
Etter at den drepande rapporten vart lagd fram, vart det lova bot og betring. Men ein treng berre ta ein rusletur i næraste park, skulegard eller byrom, så ser ein avflassa måling og mose, lydinstallasjonar som slutta å fungere for fleire år sidan, og installasjonar med opne sår etter element som har ramla ut. Og så har vi klassikaren det flotte måleriet som er plassert attom ei stor plastplante. Såleis går viktig kulturhistorie tapt. Å ta imot ei gåve eller kjøpe inn eit verk betyr ei verdsetjing. Og kva symboleffekt har det, når det offentlege lèt kunsten sin gå for lut og kaldt vatn?
Også i heimane våre vert kunst verd fleire millionar øydelagt på grunn av syrehaldig papp i innramminga, eller fordi verka vert utsette for sollys eller fukt. Dersom du eig noko du er glad i, ta ein runde og sjå til at verka har det godt.
Eva Furseth
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Nyleg vart installasjonen «Folkets talerstol» (2003) av Fabiola Charry og Brit Dyrnes kasta ved eit uhell. Verket vart utforma til hundreårsjubileet til LO og kjøpt inn av Trondheim kommune. Denne honnøren til ytringsfridom vart vist i knappe tre månader før verket vart stua vekk på lager, og no er det utruleg nok vekke for godt.
Dette er dessverre slett ikkje uvanleg. Koro – Kunst i offentlege rom er statens fagorgan for kunst i offentlege rom. Deira kartlegging frå 2014 viste at nær halvparten av kunsten i offentleg forvaring er borte, øydelagd eller feilplassert.
Etter at den drepande rapporten vart lagd fram, vart det lova bot og betring. Men ein treng berre ta ein rusletur i næraste park, skulegard eller byrom, så ser ein avflassa måling og mose, lydinstallasjonar som slutta å fungere for fleire år sidan, og installasjonar med opne sår etter element som har ramla ut. Og så har vi klassikaren det flotte måleriet som er plassert attom ei stor plastplante. Såleis går viktig kulturhistorie tapt. Å ta imot ei gåve eller kjøpe inn eit verk betyr ei verdsetjing. Og kva symboleffekt har det, når det offentlege lèt kunsten sin gå for lut og kaldt vatn?
Også i heimane våre vert kunst verd fleire millionar øydelagt på grunn av syrehaldig papp i innramminga, eller fordi verka vert utsette for sollys eller fukt. Dersom du eig noko du er glad i, ta ein runde og sjå til at verka har det godt.
Eva Furseth
Fleire artiklar
Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.
Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons
Vald mot kvinner som våpen
Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
Studentar mot politi ved Columbia- universitetet 30. april, då Palestina- aktivist-leiren skulle rivast.
Foto: Caitlin Ochs / Reuters / NTB
Ekko frå sekstiåra
Demonstrasjonane mot Israel og Gaza-krigen på universitet i USA vekkjer til live minnet om studentoppstandane i seksti- og syttiåra.
Eit portrett av filosofen Germaine de Staël, ein sveitsisk filosof som levde og virka 17- og 1800-talet. Ho er ei av fleire kvinnelege filosofar som har fått meir merksemd dei siste åra, ikkje minst takka vere arbeidet til filosof Kristin Gjesdal.
Filosofiske forviklingar
Professor Tove Pettersen meiner filosofifaget har eit likestillingsproblem.